Hele familiens lille Tuvis fyller 1 år i dag! Vi feiret med sang, kaker og stormende jubel i går. Hedersgjesten syns det var stas med oppmerksomheten, men ble også litt skremt og sliten av alle besøkende. Hun gråt under bursdagsangen, men å få sin helt egen kake var god trøst. Odin hjalp gjerne til å åpne pakkene, og å prøvekjøre dem. Kjekt med en storebror som kan hjelpe til! I dag har vi feiret med gode venner. Det er jammen meg koselig med bursdag! Legger ved et bilde av den fantastisk fine storjenta vår <3 For en berikelse hun er!
Tulle-Tuva er 11 måneder i dag. Og i løpet av den siste måneden har det skjedd mye. I starten av april lærte hun å sette seg opp selv, og i løpet av et par dager reiste hun seg opp i stående. Nå reiser hun seg ved alt som er passende høyde, og prøver å klatre opp på krakker og små stoler. Hun er ikke så stødig ennå, og heller ikke så flink til å sette seg ned. Så om vi ikke passer på deiser hun på rumpa, og faller så over og slår hodet i gulvet. Å klatre opp trappa er en stor favoritt! Hun begynner å bli flink til å gå med gåvogna, eller når noen holder i begge hendene.
I tillegg kommer språket seg, og jeg blir imponert over alt hun lærer seg og forstår. Nå kjører hun bil og brummer som en motor. Hun gjør flere bevegelser til Lille Petter Edderkopp og klapper til Klappe Klappe Søte. Hun er med på refrenget på Dyrene i Afrika, ohaha. Hun sier pappa, mamma, bø og hade – av og til. Hun babler og peker, både på ting og bilder i bøker. Hun viser tydelig hva hun vil, og nåde oss om vi ikke hører etter. Jeg husker bare at Odin var blid og fornøyd på samme alder, men Tuva har et skikkelig temperament. Hun blir fort sint, skikkelig sint. Skriker og sparker med bena. Heldigvis kan hun le i neste sekund. Tuva har 5 tenner, litt hår, spiser helst selv, sover helst i vogn eller inntil mamman, er storebrorens største fan, syns knapper og alt som kan trykkes på er spennende, er nysgjerrig, elsker å bli lest for og har arvet Odins interesse for støvsuging.
Odin og Tuva får mer glede av hverandre for hver dag. Begge lyser når de ser hverandre på morgenen, eller etter barnehagen. Han prater babyspråk til henne, “bababa”. De tuller og ler ofte av det samme. Odin har oppdaget at lillesøster kan være en lekekamerat, og spør ofte om å få henne med på ulike ting. Like ofte, eller oftere, blir han frustrert over at hun er i veien eller tar lekene hans.
Odin har vært litt syk denne uka. I helga hadde han høy feber, og det har vært mye slim. I helga var det blodspor i slimet, og da blir vi litt skremt. Men som oftest er det ufarlig, og kan komme av at han er sår i halsen etter hosting eller feil ved suging. Ellers er han stort sett fornøyd og aktiv – dagen lang.
Odin har fått time til CT ved St. Olavs 16. mai. Lungelegen ved Rikshospitalet ønsket nye CT-bilder for å vurdere om det kan gjøres noe kirurgisk. Forrige CT var februar 2015, så de ønsker litt nyere bilder. CT kan og kanskje gi en indikasjon på om Odin tåler pausene på kunstig nese. Han vil få sedasjon før CTen, og de skal ta bilder både uten og med respiratortrykk. Senere samme dag skal Odin på ekko, ultralyd av hjertet. Det er ettårskontroll etter lukking av ASDen. De skal og ta ekko av Tuva, da hun hadde et bittelite hull sist de kikket. ASD kan være arvelig, og søsken blir derfor kontrollert. Kardiologen var sikker på at Tuvas hull var så lite at det ville lukke seg selv uten problemer, men det samme sa de hos Odin i starten.
I dag er Tuvis 10 måneder. Huff, som tiden flyr. Hun veier 8200 gram og er 73 cm. På samme alder veide Odin 8095 gram og var 75 cm. Tuva er full av futt, og begynner å bli skikkelig høylytt. Hun roper, prater og skriker. Vi begynner å ane at hun har et lite temperament. Hun har fått fire tenner, og syns tannpuss er gøy. Nå kan hun vise hvor stor hun er, klappe i hendene og vinke. Hun åler/kryper, men har ikke funnet ut av krabbinga. Helst vil hun sitte eller stå. Og best av alt er det om hun får sitte på fanget eller arma. Hun er mammadalt deluxe, og trenger mye nærhet dag som natt. Det er litt slitsomt å ha en liten som er så avhengig, men samtidig et utrolig privilegium å få være så viktig for noen. Tuva spiser stort sett selv på dagtid, både brødskive, grøt og middag går ned på høykant. Hun vil helst holde skjeen eller spiser selv med fingrene, så vi vurderer å skaffe hund. 😉 Jeg ammer fremdeles, og hun dier hyppig hele døgnet (ca hver 3. time på kveld og natt, litt sjeldnere på dagtid).
Tuva og Odin trives godt med hverandre. Oftere og oftere har de samtaler og samspill, spesielt ved matbordet. Ofte ler de sammen, eller av de samme tingene. Jeg elsker når Odin og Tuva ler sammen. Odin syns nok lillesøster er litt plagsom. Hun er veldig nysgjerrig på slangene hans, og lekene som storebror holder på med er selvsagt de mest interessante. Men han er og en omsorgsfull storebror, og vil stadig kose og passe på. Vi må og passe på litt, for Odin vil gjerne både løfte og ha på fanget.
Odin er frisk og rask, men er snørrete og med mye slim i trachen. Hovedproblemet med slimet for tiden er at han kaster opp nesten daglig på grunn av slimingen. Enten fordi han hoster til han brekker seg, eller fordi han kaster opp rent slim. Stort sett klarer han ikke å stoppe når han først begynner å kaste opp, så da tømmer han magen. Det er ekle episoder. I tillegg jobbes det med å få på plass nok opplært personell i barnehagen. Når det først blir fravær så er “alle” syke på en gang. Så hjemmesykepleien og barnehagen arbeider med å finne en god løsning, for slik det er nå er det sårbart.
Vi nyter at våren er i anmarsj, og vi er så mye ute som vi kan. Stort sett blir det trilleturer (luksus når begge barna dupper i vogna!), men nå har og Tuva mer utbytte av utelek. Og i dag gikk vi oss en tur med meis og bæresele, for første gang siden i høst. Herlig!
Vår kjære Tuva er 8 måneder gammel i dag. Hun smiler og ler mye, men viser også tydelig ifra når hun ikke er fornøyd. Helst vil hun være der det skjer, og er ikke fornøyd med å måtte ligge alene. I løpet av de siste ukene har hun begynt å åle fremover. Hun prater mye, og lager stadig nye lyder.
Odin har blitt frisk siden jeg blogget sist (sorry for at oppdateringene er sporadiske). Han er så morsom for tiden. Han fleiper, prater, støvsuger og mye mer. Og nå som våren har kommet (jeg så faktisk hestehov i dag!), prøver vi å være mye ute. Det er populært for hele familien!
Her kommer bildene som skulle vært tatt i går. Tuva 6 måneder, se så stor hun er! Og en liten fotoshoot av søskna. Fotoshooten endte da Odin la seg ned, og lillesøstra ikke hadde annet valg enn å bli med.
Vakre lillesøster er hele 6 måneder. Tiden går så alt for fort. Snart er hun 1 år, og hun begynner i barnehage, og skole, og konfirmerer seg, flytter ut osv osv osv! Så jeg må minne meg selv på å nyte denne tiden. Nyte at Tuva lyser opp hver gang hun ser meg, nyte at hun helst vil være tett inntil meg hele døgnet og nyte at jeg får våkne til hennes herlige hvin og blide ansikt hver morgen.
Da Odin ble 6 måneder feiret vi med ballonger, flagg, godteri, gaver og finklær. Tuva fikk ikke riktig samme behandlingen, og jeg har ikke en gang fått tatt skikkelige bilder av henne i dag. Jaja, sånn er det vel med unge nr 2 😉 Men Tuva har det veldig fint. Hun spiser, vokser, lærer, smiler og ler. Hun får stadig smake ny mat – og er svært ivrig! Hun følger vekstkurven sin, og ved siste veiing var hun 6,8 kg og 67 cm. Hun ruller fra rygg til mage og fra mage til rygg. Hun begynner å få kontroll på hendene sine. Hun vil ikke være alene, og våkner gråtende hver kveld etter noen timer alene i senga. Så nå får hun sove inntil mamman hver natt. Da blir det ei god natt på både liten og stor. Og hun begynner å skille mer på kjent og fremmed, og er ikke lenger likeglad når hun sendes rundt i familieselskap.
Odin er så glad i lillesøstra. Han smiler og roper Tia når han ser henne på morgenen eller etter barnehagen. Han passer på at hun får bli med når vi skal ut, han vugger henne i bilstolen, han gir koser, han tar – og gir smokken, og stadig oftere legger han seg ned ved siden av henne for å “slå av en prat”. Og selv når lillesøster lugger og klorer i fjeset hans ligger han rolig og smiler til henne. Godbroren.
Jeg har skrevet om da Odin kom til verden, og nå vil jeg skrive om da Tuva ble født. På termin, 24. mai hadde jeg ingen tegn på forestående fødsel. Men den natta fikk jeg regelmessige rier, ca hvert 8. minutt. Men etter å ha holdt meg våken store deler av natta dabbet de bare av. Her er et bilde av meg og magen den 25. mai:
Natt til 26. mai kom riene sterkere enn natta før. Mer kraft, og tettere intervall. 1 minutt rie hvert 6. minutt. På grunn av lang kjørevei, og at kommunejordmoras anbefalinger, dro vi inn til fødeavdelingen på sykehuset i Kristiansund. Svigermor og nattevakta passet Odin. På sykehuset roet riene seg igjen. Vi fikk sovet noen timer på morgenen, og tilbrakte en rolig dag i Kristiansund. Jeg hadde rier av og på hele dagen, men ingenting som var regelmessig. Steinar dro hjem til Odin på ettermiddagen. Under er det et bilde av at jeg fikk snakke litt med Odin på facetime. På bildet under til høyre ser dere meg kl. 19:45, under en ctg-registrering. Det var uregelmessige rier, så jeg trodde ikke fødselen nærmet seg, derav mitt motløse uttrykk.
Klokken 20 sjekket ei skeptisk jordmor om riene hadde effekt. Hun påpekte at trodde det bare var maserier, og at hun ikke forventet fremgang. Vi snakket om at jeg trolig kunne reise hjem påfølgende dag. Men sannelig ble vi ikke overrasket – for jeg hadde 3 cm åpning. Jordmora sa at nå ble det ikke noe hjemreise før babyen var ute. Hun anbefalte meg heller å gå en tur i det fine været. Jeg trasket avgårde i den varme vårkvelden. For de som er lokalkjent i Kristiansund: jordmora sa jeg burde gå opp til vanndammene. Men jeg kom meg så vidt utenfor sykehuset. Da ble det bare stopping, og å stå krokbøyd gjennom sammentrekningene. Likevel var det helt overkommelig, så jeg tuslet litt rundt på parkeringsplassen like utenfor. Kl. 20:20 sa jeg til Steinar at han måtte belage seg på å komme utover i løpet av kvelden/natten, men at det ikke hastet. Da jeg kom tilbake på fødeavdelingen tok det seg opp, og riene ble vondere. 20:45 sendte jeg Steinar melding og sa at han bare fikk komme med en gang. Svigermor var på ny på plass som barnevakt sammen med hjemmesykepleien.
Riene ble smertefulle nå. Fra kl. 21 målte jeg rier ca hver 6. minutt med en varighet på 1 minutt. Jeg fikk gode, lange pauser. Likevel tok det på, og jeg ble både kvalm og så stjerner. Så kastet jeg opp kveldsmaten. Kl. 22 var det vaktbytte, og den samme jordmoren som tok i mot oss natten før kom på jobb. Johanne. Jeg likte henne. Før Steinar kom, ca 22:30 hadde jeg spydd flere ganger, og riene gjorde skikkelig vondt. Han fulgte meg til badet så jeg kunne ta meg en dusj. Varmt vann er smertelindrende, og jeg ønsket å prøve det før annen smertelindring. Jeg hadde fremdeles gode pauser mellom riene, og kunne føre en samtale med Steinar. Men jeg begynte å bli svimmel, så kl 23 ville jeg over i badekar. Vi måtte gå gjennom hele barselsavdelingen for å komme fra badet med dusj til badet med badekar – men det var heldigvis lite folk i gangen denne kvelden.
Det var deilig å sette seg i badekaret, men nå eskalerte riene voldsomt. Jeg følte jeg mistet kontroll over kroppen, for riene tok alt jeg hadde. Jeg ba jordmor sjekke fremgangen, for dersom dette skulle vare måtte jeg ha epidural. Eller jeg tenkte vel mer at jeg helst skulle hatt epiduralen på plass umiddelbart, for dette var uutholdelig. Overraskelsen var stor for alle da jordmor sa at jeg hadde 9 cm åpning. Kl. var ca 23:30. Da måtte jeg opp av badekaret (pga. tidligere keisersnitt kunne jeg ikke føde i vann), og innen jeg kom meg over i fødesengen kunne jeg presse. Det var godt å endelig kunne jobbe med riene og kroppen. Men det var skikkelig tungt og slitsomt. I mellom pressriene fikk babyen pulsfall, og de ville gjerne ha henne ut og ringte etter lege. Men Tuva kom før legen, akkurat på midtnatt. Vi fikk faktisk velge hvilken dag hun skulle ha fødseldag. Hun gråt med en gang hun ble født. Steinar fikk klippe navlestrengen, og sa at det kjentes som å klippe en hageslange. Så fikk jeg den nyfødte lille jenta mi rett opp på brystet. Jeg fikk prøve det motsatte av hvordan det var med Odin. For Tuva ligge hud mot hud, søke seg frem til brystet og vi sov sammen hele natten. Det var veldig kjærkomment å oppleve det normale, og jeg vil betegne det som en drømmefødsel. Til tross for at vi fikk en ideell start med Tuva tok det lengre tid før jeg kjente den overveldende morsfølelsen som jeg fikk umiddelbart med Odin.
Nydelige Tuva ble født 26.05.2016 kl. 23:59. Hun var 3370 gram og 51 cm.
Denne gangen fikk vi reise hjem fra sykehuset etter 2,5 dager. Til stor forskjell fra 266 dager med storebror. Noe av det første Odin gjorde etter lillesøster kom hjem var å klipe henne i nesa. Heldigvis har han vært bare god med henne siden. <3 Kontakten og kommunikasjonen mellom dem blir bedre og mer innholdsrik for hver dag. De er så glade når de ser hverandre. Foreldrehjertet smelter!
Lillesøster vokser og vokser, og har blitt så stor og flink. Hun har arvet humøret til storebroren, så hun er stort sett glad. Hun elsker smilende ansikt, og lyser spesielt opp til oss hun kjenner godt. Det nyeste nå er at hun så gjerne vil smake på mat. Hun stirrer på maten vår, smatter tydelig, strekker seg mot eller prøver å føre maten vår mot sin munn. Jeg syns fremdeles at ammingen går godt, og tror hun får godt med mat via den. Men fordi hun er så ivrig så får hun smake på en del mat. Det har stort sett gått i frukt og grønnsaker, både å suge på en skrelt drue, spise avokadomos eller spise mør-kokt eple gjennom smakesmokk (smokk med hull til å legge mat i). Hun har også fått risgrøt og havegrøt blandet med morsmelk, men reagerte med røde prikker rundt munnen. Så da avventer vi grøtspisingen en måned til.
Tuva har nylig lært seg å rulle fra rygg til mage, og hun både roterer rundt aksen sin og flytter seg sidelengs. Så selv om det ikke er store avstander så ligger hun sjeldent på akkurat samme sted som jeg la henne ned. I tillegg har hun blitt veldig stødig i kroppen, og vil opp og frem hele tiden.
Hun har et veldig behov for nærhet. Nå vil hun helst være i armene våre hele tiden, og det blir fort gråt hvis hun ikke ser oss. På kvelden legger jeg henne på soverommet vårt, som jeg har gjort i mange måneder. Men nå våkner hun etter 1-2 timer, og da vil hun sove på fanget frem til jeg finner senga. Og hun skal helst ligge helt inntil meg hele natta, og blir urolig og kavete når jeg flytter henne over i bedsidecribben.
Tuvas nesten konstante nærvær i armene våre er stor kontrast til hvordan det var med Odin på samme alder. Det kunne gå en uke uten at vi fikk ha han påå fanget. Tradisjonen tro gikk jeg tilbake på bloggen i dag og leste om tiden da Odin var 5 måneder. Da hadde han nylig fått trakeostomien, og “feiret” 5 månedersdagen på Rikshospitalet. Det var en svært tøff periode for oss alle, og Odin var sterkt preget av morfinabstinenser. Han fikk store doser sedasjon på Riksen, både propofol og haldol ble forsøkt som erstatning for morfinen. Det hele resulterte i beklagelser fra overlegen som er leder på Barne Intensiven på Riksen.
Nå er det mer og mer samspill mellom Tuva og Odin. De prater og smiler til hverandre. Begge blir tydelig glad når de ser den andre, spesielt på morgenen eller etter barnehagen. Odin legger seg ofte ned ved siden av søstra, eller vil holde henne i hånda. Han liker å leie henne rundt, der han holder henne i hånda og Steinar bærer Tuva og jeg kommer etter med respiratoren. Da tar han henne med seg fra rom til rom. Helst vil han bære henne selv, og har prøvd å løfte henne flere ganger. Odin har også begynt å si Tuva, eller Tia som han sier.
Til sist må jeg dele noen bilder av Tuva fra i dag. Verdens blideste og søteste lille pie <3
Plutselig har det gått 4 måneder siden lillesøster kom inn i familien vår. Hun veier 6150 gram og er 63 cm. På samme alder veide Odin 6300 gram og var 66 cm. Tuva har et bart bakhode, babyhår i nakken og begynner å få nytt hår på toppen. Odin hadde hanekam og hockey. Jeg se flere likheter mellom Odin og Tuva på denne alderen. Da Odin var 4 måneder var det kort mellom smil og gråt, og han likte en finger å gnage på – og slik er det hos Tuva nå. Mange ting er selvsagt ulike også, for da Odin var 4 måneder var han intubert etter ny operasjon i magen. Så han sov mye, og var på høye doser Morfin og Midazolam.
Tuva er ei herlig lita jente. Hun smiler og ler. Den 21.09. fikk vi SKIKKELIG babylatter for første gang. Verdens fineste lyd. Hun liker rangler, å se seg selv i speil, barnetv, smokken, puppen, å sitte oppreist/bli holdt opp så hun kan følge med +++ Hun spiser fortsatt godt, så vi har det ikke travelt med å innføre fast føde. Hun trives på lekematta, og vil gjerne både snu rundt (men får ikke helt til å gå fra rygg til mage enda) og rotere rundt (både på mage og rygg roterer hun ca 90 grader). Hun sover korte dupper på dagtid, men har natt fra ca 19 – 06, og i mellom der spiser hun 3-4 ganger.
Odin er glad i søstra si, men syns ikke hun er såå spennende. Han gir gjerne kos, og han følger med at hun blir med oss hvis vi skal ut osv. Og han sier tydelig i fra at hun skal ligge på lekematta, sitte i stolen sin, eller skifte fang. Foreløpig har han bare fått henne til å gråte en gang, men det blir vel flere med tid og stunder.
I kveld gråter jeg, for jeg har lest bakover på bloggen og sett på videoer fra Odin var liten. I morgen er Tuva 3 måneder gammel, og i den forbindelse ville jeg lese litt om Odin da han var 3 måneder. Og forskjellen er himmelstor. På Odins 3 månedersdag fikk han ligge på fanget mitt for første gang på 24 dager. Og det krevde 5 personer for å forflytte han fra kuvøsen og over på fanget mitt. Og det var en god dag. Odin var på bedringens vei – men likevel så utrolig syk. Jeg kan nesten ikke fatte hvordan vi klarte å tenke positivt, ha humor og godt humør. 30.12.14 skrev jeg “Odin har utrolig fine dager nå. Han virker så god og fornøyd. Når han er våken ser han rundt seg med et våkent blikk.”. Men nå som jeg kan sammenligne han med Tuva ser jeg jo at dette var bare ønsketenkning. Han var tungt sedert og intubert. Heldigvis visste vi ikke om annet da, og vi kunne bare sammenligne han med hvordan han hadde vært tidligere. Og heldigvis har Odin det veldig fint i dag – for nå er han god, fornøyd og våken i blikket <3 Og det går fremdeles veldig bra i barnehagen.
Tuva har det og veldig fint. Hun blir stor så fort at det nesten er litt vemodig. Hun smiler og ler nesten hver gang et vennlig fjes kommer til syne. Hun har blitt råsterk, og holder seg selv godt oppe i mageleie. Hun ruller fra mage til rygg stadig vekk, men det er nok bare tilfeldig enda. Hun babler til tider som en foss, så hun ligner i hvert fall litt på mamman sin. 😉 Hun spiser ofte, både dag og natt. Gjerne hver 2.-3. time hele døgnet, men med noen lengre pauser på natt (av og til). Hun er en fornøyd baby, så det er lite gråt. Men hun liker ikke å være alene eller ligge i ei vogn som ikke er i bevegelse – så da sier hun tydelig ifra. Hun sover lite på dagtid, bare korte dupper (10-40 minutter). Men hun sover hele natten, utenom til måltidene. Nettene hennes varer ca fra 19 – 06.
Odin er en stolt storebror. Han sier hei, og gir gjerne en kos. Han passer på at hun skal sitte i stolen sin, ligge i vogna si eller på lekematta. Han peker og viser hvor hun skal plasseres. Han vil gjerne borti henne, både hodet, ansiktet og hendene, men han har aldri gjort slik at hun har begynt å gråte. Så han er nok forsiktig. Eller, hun begynner å gråte når storebror skal låne smokken hennes – og regelrett napper den ut fra munnen hennes. Men han gir henne gjerne smokken også, og da passer han på å væte den i sin egen munn før han tilbyr den til søstra.
