Reisen til Gran Canaria
Vi dro tidlig lørdag morgen, og hadde håpet ungene skulle sove i bilen til flyplassen. Men ungene våknet da vi bar de ut i bilen – og ble gira da vi sa vi var på vei til syden. Tuva sa at det kilte i magen. Vi tolket det som sommerfugler i magen, men etterpå kastet hun opp tre ganger – så hun var kanskje bare bilsyk.
På flyplassen fikk vi med oss både unger og bagasje inn. Og innsjekkingen gikk glatt. Vi hadde med papirer fra både SAS og St. Olavs på utstyret vi skulle ha med, men det var så vidt noen kikket på papirene. Alt gikk glatt igjennom. Vi blir alltid stoppet i sikkerhetskontrollen, og da pleier de å ville se i akuttsekken (der er det jo både sugeapparat, håndsprit og saks) – samt sveipe over respiratoren for å se etter spor av sprengstoff.
Ungene var tålmodige, og Tuva maste bare “litt” om godteri på TaxFree-butikken. Vi hadde pakket smart – og hadde to sekker, to respiratorvesker og to barn. Altså ansvar for en sekk, en respirator og en unge hver. På Årø fikk vi gå først ombord i flyet. Og da vi var kommet opp i lufta flyttet de jeg satt ved siden av seg frem til en helt tre-seter. Så ungene, Steinar og jeg hadde to tre-setere for oss selv. Det var toppers! Ungene ble litt leie, men var jevnt over veldig flinke hele veien. Vi hadde nettbrett med offline-filmer og spill, leker, aktivitetsbøker, en gave til hver (bøker) og snop. Tror det var 1 sug hele den dagen vi reiste nedover.
Fremme på flyplassen på Gran Canaria fløyt ting fint. Bagasjen kom som den skulle (vi var litt nervøse for å plutselig miste en koffert med utstyr til Odin, så vi hadde fordelt utstyret i flere kolli så vi skulle ha utstyr for noen dager i det minste). Vi med loset inn på en buss, og første stopp var ved vårt hotell. Man kan si mye om charterferie (les f.eks. Are Kalvøs bok “Syden”), men det er deilig hvordan ting bare flyter. Som Kalvø skriver: du trenger nesten bare å bestille billett og møte opp på flyplassen – så ordner resten seg selv.
Bahia Feliz
Vi bodde i en to-romsleilighet i Playa Feliz i Bahia Feliz. En del av et tui-resort, bestående av fire hoteller, flere restauranter, bassenger, lekeplasser og butikker. Ikke verdens mest spennende sted – men en veldig fin og tilrettelagt plass. Fin standard på både leilighet og området rundt, renslig og med hyggelig betjening.
I starten fikk ikke ungene nok av bading. På vårt hotell var det et barnebasseng som besto av to deler: et veldig grunt baby-basseng og en ganske grunt barnebasseng (nådde ungene opp til midja ca). I tillegg var det et stort og dypt basseng. Vi var stort sett i barnebassenget, og der fikk ungene gå ganske fritt. Tuva hadde armringer, og etterhvert badering, og da farta hun rundt selv. Odin hadde kunstig nese da han bada, og rundt denne hadde han en omsydd smekke som tetter for vannsprut. Det fungerer veldig godt. Men Odin kan ikke ligge i vannet utenom når en voksen holder han eller når han har pirat-båten sin. Krabat Pirat, et flytehjelpemiddel fra hjelpemiddelsentralen. Ellers må han stå i bassenget, og da med en voksen som våker over han som en hauk. Jeg kan ved et senere høve skrive mer om Odin, bading og hjelpemidlene vi bruker. Vi badet stort sett i bassenget, men hadde to turer på stranden som ble for vassing – da det var for mye bølger til at ungene kunne bade der.
Men en, kanskje uventet, utfordring for Odin var at han ble så fort kald av å bade. Han er tynn, med lite fett på kroppen, og kan ikke ligge nede i det oppvarmede vannet. Så når han ble våt, og ble stående med store deler av kroppen over vann (og det var litt vind) ble han fort kald. Blå på leppene, hakker tenner og skjelver-kald. Så mandag fikk han feber og var i ganske laber form. Og fra da av har det vært mye å suge fra trachen. Det har vel gått litt opp og litt ned, men det var 20 sug iløpet av en kveld og ei natt. I tillegg til at han hoster ut veldig mye slim selv. Ei lita stund der ble vi litt redde for om vi hadde pakket med nok sugekateter.. En trach-guru ved St. Olavs hadde forberedt oss på at med klimaet på Gran Canaria kunne vi merke forbedring i Odins pust under oppholdet. Og vi hadde vel allerede begynt å drømme om at Odin skulle ha så god forbedring i pusten at han kunne få sånn “helsereise” senere. Men vi merket ingen bedring, dessverre. Og det kan jo godt komme av at han ble litt syk.
Ellers lekte vi masse – da det var flere fine lekeplasser på hotellområdet. Vi spiste mye god mat, da vi hadde All Inclusive og kunne spise det vi klarte ca hele døgnet.. I starten var vi veldig fornøyd med maten, og restaurantene. Men etter noen dager hvor alle måltider ble inntatt i “matsaler”, der det var veldig mange folk og mye støy – ble det mer slitsomt. Det virket spesielt som ungene mistet matlysten av det uendelige utvalget og alt styret. Så selv om det på mange måter er praktisk med All Inclusive så tror jeg ikke det blir det neste gang.
En dag dro vi til dyreparken Palmitos Park. Det var veldig populært blant både liten og stor. Spesielt Odin elsker å se på dyr (bare han slipper å borti dem). I parken så vi dyr som krokodille, komodovaran, pytonslange, delfiner, mange ulike fugler og papegøye-arter og mye mer. Det var show med rovfugler, delfinshow og papegøye-show. Og etter besøket i parken hadde Odin delfinshow i bassenget og lot en ørn sitte på armene til alle sammen.
Fredagen, siste dag før hjemreisen, ga barna tydelig uttrykk for at de gledet seg til å komme hjem. Tuva ville helst leke i leiligheten, og var ikke interessert i å bade andre steder enn i sjøen.
Steinar og jeg diskuterte forresten at vi syns få personer kikket på Odin og utstyret. Jeg fikk kommentarer fra ei voksen dame som hadde merket seg oss, og som kom bort til meg og sa at vi var så flinke. Og Odin fikk spørsmål fra et barn (som jeg hørte) om hva han hadde rundt halsen.
Hjemreisen
Vi ble hentet på hotellet 11:30, og det var veldig behagelig å skulle reise hjem på dagtid. Alt fløyt som det skulle, og vi fikk både sjekket inn og kommet oss gjennom sikkerhetskontrollen uten mye mer enn den “vanlige sjekken”. Flyplassen på Gran Canaria er stor, og ungene fant masse spennende å leke med. Vi hadde forhåndsbestilt seter, og satt på de samme plassene på flyet. Denne gangen var flyet dessverre fullt.
Ungene var litt mer utålmodig på hjemreisen, og spesielt Odin ble lei av å fly. Han ville hjem. Så da det var lite aktivitet i midtgangen fikk han ha på kunstig nese og vandret litt frem og tilbake, og underholdt ei lita jente som satt noen rader foran oss. Han hadde noen skikkelige hostekuler på turen, og det ble en del sug. Flyvertinnen kom for å spørre om vi trengte hjelp. Men heldigvis har vi god kontroll selv. Odin kastet også opp litt, men det var bare slim.
Ca helt i rute landet flyet i Molde 20:50, men etter vi ventet litt på bagasjen samt skiftet på ungene pysjamas hadde klokka blitt 21:45. Heldigvis sovnet begge ungene i bilen, og sov til i morgest. Utenom at Odin våkna litt da vi måtte ordne med utstyret på rommet hans. Det hadde vært fire sug i natt, men han sov seg igjennom det.
Nå er vi hjemme, og det er deilig. Ungene har kosa seg med polarbrød – og alle de lekene de har savnet mens vi var i syden. I tillegg har vi satt opp trampolina i hagen, og det er jo vårtegn deluxe.
Konklusjon nr. 1 er: Borte bra, men hjemme best.
Konklusjon nr. 2 er: Det gikk overraskende fint å reise på ferie med Odin og alt utstyret. Vi har jo lenge tenkt at det ikke kom til å bli ferie, for det ville vært for mye styr. Men det ble en veldig bra ferie – og med god planlegging gikk det bra! Så jeg tror jaggu det blir en tur til ..men da skal vi vente til vi har vært på neste kontroll på Rikshospitalet – våren 2020.
