Omphalocele awareness day!

I morgen er omphalocele awareness day. Altså en dag for å skape blæst rundt omphalocele, og å spre informasjon. Her i Norge er det vel egentlig ikke noe, men i USA gjør de litt ut av dagen. Hensikten er å informere folk om hva omphalocele er. Hvem vil vel gi penger til å forske på noe de ikke har hørt om? I tillegg handler omphalocele awareness om å spre informasjon til de som venter et barn med omphalocele. I mai fikk vi vite at den lille vi ventet på ikke var helt som andre foster. Og vi fikk et enormt behov for å lære om omphalocele, og gjerne snakke med andre i samme situasjon. I USA handler det og mye om å fortelle vordende foreldre at dette ikke er en dødsdom – for der er det abortpress etter en omphalocelediagnose.

Så min oppfordring er at dere må informere andre om hva omphalocele er! Spre budskapet. Her i Norge blir det årlig født 10-15 barn med omphalocele. Og vi har heldigvis gode ressurser for å hjelpe disse barna. Hos Odin har omphalocele på en måte vært barnemat – for “den” ble han ferdig med i oktober (+operasjonen nå). Her er det lungene og hjertet som har holdt oss på sykehuset så lenge. Om noen kjenner andre som er i samme situasjon som Steinar og meg så må dere gjerne dele lenken til bloggen, og sett dem gjerne i kontakt med oss. Vi har laget ei norsk facebookgruppe for foreldre som har barn med omphalocele, men foreløpig er vi bare 4 medlemmer. Det finnes ingen organisasjon for omphalocele i Norge, så vi må lage vårt eget nettverk.

For å støtte opp om omphalocele awareness kler mange i USA seg i svart og hvitt 31. januar. Det svarte og hvite kumønsteret kommer av at de kaller seg “Moo” – Mothers of omphalocele.

The nursery.

Hjemme er det klart for en liten, leken, nysgjerrig, lærevillig og god gutt. Nå må han bare bli frisk nok til å bli med hjem.

4 months.

Odin er 4 måneder i dag, 29.01.2014. Det vil si at vi har bodd på St.Olavs i 122 dager. Det har vært oppturer og nedturer. Vi har blitt forelsket i verdens fineste, og vi lærer han gradvis å kjenne. Vi har sovet i samme seng som han, badet han, maten han og trillet turer. Men vi har og sittet ved kuvøsen og så vidt turt å røre ved han. Odin har vært igjennom tre operasjoner, og jobber nå med å komme seg etter den siste. Han går inn i sin femte måned sovende og intubert. Men Steinar og jeg håper dette kanskje kan bli den siste måneden på sykehus.

Odin har vokst mye på disse fire månedene. Fra 2800 gram og 48 cm til 6300 gram og 66 cm. Han har gått fra et hode fylt med hår, til hanelkam og hockey. Han har et uttrykksfullt ansikt, hvor det er kort mellom smil og gråt. Han viser interesse for ansikter, stemmer, leker, speil, monitorer og ikke minst lys.

Det er dritgørr å ha tilbrakt 1/3 av hans første leveår på sykehus. Men vi opplever mye fint likevel, og vi treffer mange hyggelige mennesker. Vi er stolte og glade foreldre til verdens aller fineste.

I dag reiste Steinar og jeg tilbake til Trondheim. Det var utrolig deilig å være tilbake der vi hører hjemme, for “home is where the heart is”. Og vi har hatt en god kveld med Odin. Han har vært en del våken, og da stirrer han rundt seg. Han er sløv i blikket, men ikke helt bortevekk. I den siste uka nå ca har han nesten bare sovet, men ikke i kveld. Nå har han tygd godt på pappas finger, og så har han sugd masse på smokken. Sist jeg så han ivrig på smokken var før operasjonen. Godt å se litt av Odin igjen, og ikke bare et dovendyr.

Gratulerer med 4 måneder, kjære gutten vår.

Charging our batteries.

Plutselig er vi hjemme. I går fortalte jo legene at vi bare må vente og se ang ekstubering. Det vil si at nå om dagene så sover Odin. Han sover nesten hele døgnet. Og plutselig bestemte vi oss for at var det tid for en tur hjem. Det er en del praktiske ting vi vil ordne, men det er for å koble av litt. Vi blir nok i Trondheim ut februar i hvert fall, så det er lenge til vi skal hjem med Odin.  Det er rart, fint og skummelt å være hjemme. Sist vi var hjemme dro vi herfra i full fart, da de ringte fra St.Olavs for å si at Odin var blitt veldig syk. Etter det bestemte vi oss for at vi ikke skulle dra hjem igjen før Odin kunne bli med. Men nå som vi er her så kjennes det veldig godt. Og vi vet at Odin blir passet godt på. Det er 2 sykepleiere med han hele døgnet, som har Odin som eneste ansvarsområde. I tillegg vet vi at ca alle sykepleiere og leger på hele avdelingen kjenner Odin, og vi kjenner de fleste. Så vi føler oss trygge. Og når uroen kommer krypende, så ringer vi for oppdateringer.

Her hjemme er det nye som må på plass før neste gang vi skal hjem. For neste gang SKAL Odin bli med. Vi har en del nytt som skal inn (kommode, klær, leker), og en del som skal “ut”. Odin har dessverre vokst ut av nesten alle klærne sine.. Så nå har vi nesten tømt klesskapet for neste ladning. Men vi prøver å nyte disse dagene også. Slappe av og koble ut. Så i kveld laget vi (mest Steinar) middag, for første gang siden Odin ble født. Og vi har delt ei flaske Amarone.

Det er litt stusslig å se alle tingene til Odin. Ubrukt og klar. Men neste gang har vi han med, og det gleder vi oss utrolig mye til.

Status quo.

Lite nytt å melde. Odin ligger fortsatt intubert på respirator. Legene tror ikke at han er klar for ekstubering. Men de har et håp om at han vil bli klar, og derfor vil de avvente en avgjørelse om trakeostomi. Vi skal gi han en uke til, så får de se hvordan tilstanden er neste mandag. De vil vurdere fra dag til dag om han er klar for ekstubering – og neste mandag vil de vurdere trakeostomi, om han ikke har blitt bedre respiratorisk. Så Steinar og jeg smører oss med et nytt lag tålmodighet. Et tykt lag tålmodighet.

Etter jeg har snakket med litt folk her og der ser jeg at mange har spørsmål. Det som for oss begynner å bli hverdag og dagligdagse begrep – trenger ikke være så lett å forstå for dere “utenfor”. Så still gjerne spørsmål, eller be meg forklare. Enten her eller på melding. ☺

Sleepy eyes.

Odin har veldig gode og stabile dager nå. Torsdag trappet de ned på Nimbex (muskelavslappende), og det gikk over all forventning. Legene trodde han ville trenge mer smertestillende og sovemedisin, men det ble nesten motsatt. Etter de gikk ned på Nimbexen har Odin bare trengt et støt med ekstra medisin. I går seponerte de Nimbexen helt. Så nå rører han en del på seg. Spesielt morsomt er det å se hvor mye mer han spreller med bena. Det er stor endring fra før de lukket brokket (sydde sammen magemusklene). I tillegg betyr det at de fjernet Nimbexen at han kan åpne øynene. Så nå ligger han og kikker rundt seg. Riktig nok med et ganske sløvt blikk, og med litt skjeling. Men det er morfinen og sovemedisinen sin skyld. I tillegg holder han godt og hardt rundt fingrene våre. Og hvis han får mulighet tygger han litt skikkelig på en fingertupp. Vi tror det klør litt inni munnen hans, for han kan ligge lenge og bite på fingrene våre. I dag skal vi kjøpe biteleke.

Pustemessig er han stabil. Fra de tok vekk Nimbexen klarer Odin å puste mer selv. Eller han trigger pustingen, og navasonden i magen hans melder fra til respiratoren at nå vil Odin ha et innpust. Han styrer derfor all pustingen selv. Og det betyr at trykket varierer en del, men at det generelt ligger lavere enn tidligere. Steinar og jeg er derfor litt håpefulle, for det kan bety at han ikke trenger trakeostomi. Det blir spennende å høre hva legene vurderer etter stormøte på mandag.

Den nederste kurven på bildet er Odins trigging. Det er sonden i magen hans som forteller når han vil puste, og hvordan. Han ligger med 27% oksygen (romluft er 21%) og pmean (gjennomsnittlig trykk) er på 12.

Nå får Odin litt mat. Han får 2 ml morsmelk i timen i duo-sonden. Altså får han 0,03 ml morsmelk direkte ned i tynntarmen hvert minutt. Storspiser gitt.

On the bright side.

Fordeler med å være i vår situasjon:
– Vi bor og spiser gratis!
– Jeg får minimum 4 måneder lengre foreldrepermisjon.
– Vi har barnevakt 24/7.
– Vi kan sove så lenge vi vil hver morgen.
– Vi har bare fylt diesel på bilen en gang siden Odin ble født.
– Vi slipper å dra på helsestasjonen for kontroller.
– Steinar og jeg får være masse sammen.
– Vi har alltid en grunn til å trøstespise.
– Vi spiser mye god mat på restaurant.
– Vi har ikke vasket hus eller vannet planter siden Odin ble født.
– Vi trenger ikke skifte alle bæsjebleier selv.
– Og vi har tid til å redigere tullebilder av Odin:

The waiting game.

Odin er helt sedert og sovende fortsatt. Han føler sannsynligvis et stort ubehag pga respiratortuben, og derfor krever han mye sedasjon. Nå får han smertestillende, sovemedisin og muskelrelakserende. Det betyr at han nesten ligger helt paralysert. Men vi ser godt når han opplever ubehag/smerte, for da svetter han, rører litt på kroppen, stiger i puls, stiger i blodtrykk, stiger i co2 og stiger i oksygenbehov. Stort sett må han få ekstra støt med medisin for å roe seg igjen, men av og til hjelper det å snu litt på han, eller å suge slim fra tube eller svelg. De trenger heldigvis ikke å gi så mye ekstra støt nå, og det betyr at han har det ganske godt. Det er vi veldig glade for. Men når han får mye sedasjon nå, så blir det vanskeligere å trappe ned på sedasjonen. Han trenger mye sedasjonen for å akseptere tuben, men han må være våken nok til å puste selv for at de skal kunne trekke tuben. Det er en vanskelig balansegang..

Odin får relativt høye trykk fra respiratoren nå. Det vil si at respiratoren må gi mye hjelp for å blåse opp lungene hans tilstrekkelig  (til et fint co2-nivå). Han trenger høyere trykk nå, og det kan komme av at det er trangere til lungene etter de lukket musklene i buken. Før lå leveren delvis på utsiden av kroppen hans, og nå tar den selvsagt litt plass inni magen. Da kan mellomgulvet presses opp mot lungene. Om han krever like høye trykk over helga, så vil de vurdere trakeostomi igjen. Trakeostomi kan være mer skånsomt for Odin. Da kan han få respiratortrykk til lungene, uten å ha ubehag med tuben. Det kan føre til at de vekke han opp tidligere, og det kan kanskje bety at han blir klar for hjemreise tidligere. Med trakeostomi trenger de heller ikke å trappe like fort ned på medisinene, så det kan være en mer behagelig nedtrapping for Odin. Vi håper fortsatt at vi slipper trakeostomi, for det vil kreve 100% overvåkning av Odin og mye ekstra for både han og oss. Men om det blir nødvendig så skal vi ta den utfordringen på strak arm.

Dette er skjermen på respiratoren. Tallet i den blå sirkelen er nå 13 (Pmean), og legen vil ha det ned til 8-9 for å være fornøyd med trykket. Det er gjennomsnittlig trykk per innblåsning.

Dette er transcutanmåleren. Den måler co2-nivået i Odins blod. For Odin er normalverdiene mellom 7 og 8,5. Så det er der legene ønsker å ha han. Her er co2-nivået på 6,2. Det er litt lavt for Odin, og da stiller de ned på trykket på respiratoren. Og det er bra.

For øyeblikket er alt vi kan gjøre å vente. Målet er at Odin skal få ei så begivenhetsløs helg som mulig, der han bare kan hvile seg og bli sterk. ☺

One step forward, and two steps back..

Nå begynner det å bli drygt at ikke ting snart kan gå vår vei. Det kan jo selvsagt ikke bare ordne seg.. Så vi tar et par skritt tilbake, og venter tålmodige på neste sjanse.

I dag forsøkte de å ekstubere Odin. De trappet en del ned på sedasjonen i går, og det så egentlig ganske bra ut. Men han var ikke klar, og måtte reintuberes. Det førte til at de måtte trappe opp på medisinene igjen. Og nå vil legene ta seg god tid, så plutselig er det snakk om å avvente et par uker. Dette er en tålmodighetsprøve for oss alle. Viktigst nå er det at Odin får hvile seg fremover. For å tolerere tuben ligger han nå sovende med mye medisiner. Legene strever litt med å finne riktig dose – for det er en balansegang å gi nok, men ikke for mye.

I går forsøkte de å gi mat i duo-sonden (5 ml morsmelk per time). Men den gikk i retur og aspiratet fra ventrikkel-sonden ble grønt. Så de har stoppet maten igjen. Men i dag gikk kom den første avføringen etter operasjonen. Så det går igjennom litt!  Hurra! 😊

Keeping our sanity.

Steinar og jeg tilbringer de fleste våkne timer med Odin. Det er der vi slapper best av, og trives best. Men det er vel ingen hemmelighet at man blir litt "toillat" i hode av å bo på sykehus i lang tid. Vi har bodd her i 16 uker i dag.. Det som gjør oppholdet mest levelig (utenom faktorer med Odin) er at vi er her sammen. Jeg er så utrolig glad for at Steinar og jeg har mulighet til å være her sammen hele tiden. Vi finner mye støtte i hverandre. Dette innlegget handler litt om hva vi gjør for å bevare vettet.

Er sammen

Spiser god mat

..og dessert ??

Går på sightseeing i Trondheim

Trener litt (..Steinar mer enn meg)

Shopping (mest til Odin😉)

Håndarbeid (ting til Odin😉)

Massasjestol her på sykehuset

Konsert og ting som skjer her på sykehuset

Skriver i bok til Odin

Steinar er glad i nettbrettet sitt

Ser tvserier

Drar på kino

Bading i pirbadet

Og har besøk + snakke/chatte/snappe/smse med venner og familie. Vi setter pris på at folk tar kontakt. 😊 (selv om vi ikke alltid har tid/overskudd til å svare)

Og for meg er blogginga et godt tiltak for å bevare min mentale helse. Godt å bearbeide det som skjer, samtidig som jeg både får skrevet “dagbok” og holdt alle oppdatert! 😊

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top