Måned: juli 2016

I dag er Odin 22 måneder gammel. Nå veier han 10,4 kg – og bruker størrelse 86 i klær. Han spiser bedre og bedre, og vil stadig smake på ny mat. I dag spiste han fars hjemmelagde kjøttboller til middag. Men han nekter å smake på frukt, grønnsaker, godteri og is. Jaja, det blir vel mer is på oss andre. Han skravler masse for tiden. Til tider overrasker han oss med volum på lydene, så snart må han nesten lære forskjell på inne- og utestemme. Stort sett er det bare babling og repetisjon av lyder (ha-de, jaja, mama). Han prøver ofte å gjenta lyder og ord som vi sier. Han gjør seg tydelig forstått med kroppsspråk og lyder – og han forstår nok mer enn vi tror av det vi sier og gjør. Han kan også mange ord, men vil sjeldent vise det frem. Nå sier han mamma, pappa, hadet, ape, ja ++, og han kan lage lydene til sau, ape, bjørn og frosk. Og nå ler han så mye at vi nesten hører latter. Stort sett er latteren hans luftlekkasjelyd + at han sier “jei, jei, jei” + han rister med beina.

Han er høyt og lavt om dagen. Klatring begynner å bli spennende, så jeg har ofte hjertet i halsen. Men vi er opptatt av at han må få prøve seg som andre barn, selv om vi må henge over han hele tiden. I tillegg løper han rundt, og skrubbsår, hull i buksene og kuler i panna er ikke helt uvanlig. Men det er jo akkurat sånn det skal være! Nå jobber han også med de siste toårsjekslene, så han tygger i stykker klærne sine.

Nå liker han: å være utendørs, trilleturer, store kjøretøy, Tuva, søskenbarna sine, sølepytter (norsk sommer), rennende vann, kjeks, pølse, treklosser, leiebiler, småsko fremfor støvler, sklie, å koste med langkost, spille på gitar, musikkvideoer på YouTube, å stå “på hodet”, såpebobler, å kose, sang, dans ++++

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Under ser dere noen bilder fra i dag. Det er ikke tilfeldig legging av puslespillet. Fargekombinasjoner er tydeligvis viktig.

Utegutten vår koser seg maks med masse tid utendørs. Helst vil han på tur – gåtur, trilletur og turer i meis! Og han kan være ute hele dagen. Som sagt tidligere går Odin direkte fra frokostbordet til ytterdøra. Han begynner å kle på seg selv, helst vil han ha på fleecedress (men den er for liten), joggesko og pannebånd. Og selv etter 5 timer utendørs, som vi blant annet hadde i dag (søndagstur!), vil han ikke inn.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Men vi koser oss litt innedørs også. Snapchat er gøy!

Vi mennesker har en tendens til å leve i fremtiden. På mandag gleder vi oss til helg, i januar gleder vi oss til sommeren osv osv osv. Problemet er at dersom man konstant tenker på fremtiden, og planlegger den, blir det vanskeligere å “leve i nuet”. Klisjeer er klisjeer for en grunn – de stemmer ofte. Poenget mitt er at vi må prøve å leve mer her og nå med Odin.

Nylig leste jeg på facebook-siden til ei lita jente med trakeostomi. Jenta er året yngre enn Odin, og i fin form og med god utvikling. Under videoen var det mange hyggelige kommentarer fra venner og familie. Og mange skrev at de så frem til hun ble kvitt trakeostomien. Da jeg leste kommentarene slo det meg hvor fokusert man blir på å bli ferdig med trachen. Og hvor fokusert Steinar, jeg – og dere rundt oss – er på at Odin skal bli kvitt trachen. Vi snakker mye om hvordan trachen er et problem, for han og for oss. Vi snakker mye om når han skal bli kvitt trachen. Vi snakker mye hvordan det skal bli når han blir kvitt trachen. Og da jeg leste disse kommentarene forsto jeg at vi ikke kan tenke slik lengre. For når vi fokuserer på at trachen er den “store stygge ulven”, og mye av livet dreier seg om å tenke/drømme/planlegge for den dagen han er ferdig med pustehjelp, ødelegger det for oss. Vi blir slitne og skuffet når fremgangen ikke går så fort som vi skulle ønske. Vi utsetter ting, for det blir enklere å gjennomføre dem uten trach og respirator. Og vi gjør Odin og oss selv til offer. 

Og nå må dere ikke misforstå meg, for jeg vet at Odin er verdens beste gutt. Jeg vet at han har hatt en fantastisk utvikling, og at han lærer nye ting daglig. Jeg vet at Steinar og jeg gjør en god jobb, og oppdrar en gutt med et godt hjerte. Likevel hemmer vi oss selv med all denne praten om at vi gleder oss til at trachen skal bort – eller hvor vanskelige ting blir pga. trachen. Og for å være helt ærlig har jeg, etter sist besøk på Riksen, vært innom tanken at han kanskje ikke blir kvitt trachen. Joda, jeg tror og håper han blir det. Men jeg vet det ikke. Og hvor trist og unødvendig er det ikke da å ha brukt så mye tid på å snakke om dagene etter trach – hvis de kanskje ikke kommer..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kveldens hjertesukk er derfor at vi alle må prøve å fokusere mer på Odin her og nå. Og ikke tenke/snakke/planlegge så mye hvordan det blir uten trach – før det eventuelt nærmer seg dekanylering.

Legger ved et bilde av verdens fineste farskfjes som gjør seg til for kamera <3 

Odin har blitt en skikkelig utegutt. Han vil helst være ute hele tiden, uansett vær. Noen dager er han ute hele tiden, og vi er bare inne for spising, bleieskift og soving. Etter frokost går han rett ut i gangen og finner frem ytterklærne sine. Han er i gang med å lære å kle på seg selv, men det blir mest med prøvingen foreløpig. Den siste uka har vi vært på flere langturer med ungene i bæremeis og bæresele. Da koser hele familien seg. I dag er det øsende pøsende – men det stoppet ikke oss. Så her er vi på dagens morgentur.

Vi har fått litt flere svar fra Riksen, så jeg skal skrive litt mer senere. Men nå  ønsket de ikke at vi skulle fortsette med kunstig nese.. Altså må han være på slangene og respiratoren hele døgnet. Det var nedslående nyheter å få. Sist Odin var på kunstig nese løp han frem og tilbake på stua her – tydelig begeistret over å være fri fra slangene. Steinar og jeg kommenterte faktisk at det så ut som han kikket etter slangen når han løp. Så nå har han mistet mye frihet… det er ekstra sårt nå før barnehagestart. For vi hadde håpet at han kunne klare seg uten respirator store deler av tiden i barnehagen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler