Etter nesten et døgn her på Rikshospitalet har både de og vi fått litt tid til å bli kjent. Men vi merker at vi er borte fra det trygge og kjente på St.Olavs. Odin har fått enerom, for han er isolert. Det er standard her på Riksen, for de vil ikke ta imot smitte fra andre sykehus. Det betyr bla. at Steinar og jeg må ha frakk og hansker når vi skal være med Odin. Det er stusselig. I tillegg er rommet hans lite/fullt av utstyr, så det er ikke helt rom for å være med han så mye som vi ønsker. Når de skal gjøre ting må vi gå ut, for det blir rett og slett for trangt. Det betyr at vi i går ventet i 2-3 timer etter Odin ankom avdelingen før vi kunne være med han. Før det fikk vi bare se han en kort stund.
Odin har hatt et strevsomt døgn. De har gitt han mye ekstra sedasjon for at han ikke skal bli urolig. I natt ble Steinar og jeg vekt for å komme bortover. Odin var våken og urolig, og de var litt usikre på hva de skulle gjøre. Men innen vi kom hadde de gitt ekstra medisin slik at han hadde roet seg. Vi vet ikke helt om han er urolig pga. magen, pusten, ukjent plass/folk eller noe annet. Jeg tror det i hovedsak skyldes pusten. Her på Rikshospitalet har de annen modus på respiratoren, og det kjennes annerledes ut for Odin. Han er vant med nava, der navasonden i magen måler bevegelse i diafragma for å hjelpe med pusten. Med nava styrer han nesten alt med pusten selv, men får ekstra hjelp. Her på Riksen har de ikke nava, og den modusen han ligger på nå gir ikke han like mye frihet. Derfor blir det litt som om han krangler med respiratoren. Heldigvis virker legene her veldig dyktige, så de justerer på respiratoren for å tilpasse den til Odin.
Planen videre er at han skal få ei rolig helg. De skal bruke helga til å bli kjent med han. Steinar og jeg prøver som best vi kan å videreformidle det vi vet og tror. Men selv om de er lydhøre, så virker det som om de her er veldig innstilte på å gjøre det på sin måte. På mandag skal han til hjertekateterisering. De legger han i narkose og fører et kateter inn i en åre fra lysken opp til hjertet. Der skal de måle diverse ting, bla. trykk i årer osv. Så skal de forsøke å lukke ASDen. Kardiologen vi snakket med i går sa at hos en del med ASD vet man at den kan lukkes via kateter. Men hos resten kan man ikke helt vite før man har prøvd. Hos Odin vet de ikke om de får det til, men de ønsker å forsøke. Vi håper veldig at de kan lukke ASDen via kateter, for da trenger han ingen åpen hjerteoperasjon. Så nå må vi krysse fingrene!
