Tuva 11 måneder

Tulle-Tuva er 11 måneder i dag. Og i løpet av den siste måneden har det skjedd mye. I starten av april lærte hun å sette seg opp selv, og i løpet av et par dager reiste hun seg opp i stående. Nå reiser hun seg ved alt som er passende høyde, og prøver å klatre opp på krakker og små stoler. Hun er ikke så stødig ennå, og heller ikke så flink til å sette seg ned. Så om vi ikke passer på deiser hun på rumpa, og faller så over og slår hodet i gulvet. Å klatre opp trappa er en stor favoritt! Hun begynner å bli flink til å gå med gåvogna, eller når noen holder i begge hendene. 

I tillegg kommer språket seg, og jeg blir imponert over alt hun lærer seg og forstår. Nå kjører hun bil og brummer som en motor. Hun gjør flere bevegelser til Lille Petter Edderkopp og klapper til Klappe Klappe Søte. Hun er med på refrenget på Dyrene i Afrika, ohaha. Hun sier pappa, mamma, bø og hade – av og til. Hun babler og peker, både på ting og bilder i bøker. Hun viser tydelig hva hun vil, og nåde oss om vi ikke hører etter. Jeg husker bare at Odin var blid og fornøyd på samme alder, men Tuva har et skikkelig temperament. Hun blir fort sint, skikkelig sint. Skriker og sparker med bena. Heldigvis kan hun le i neste sekund. Tuva har 5 tenner, litt hår, spiser helst selv, sover helst i vogn eller inntil mamman, er storebrorens største fan, syns knapper og alt som kan trykkes på er spennende, er nysgjerrig, elsker å bli lest for og har arvet Odins interesse for støvsuging.

Odin og Tuva får mer glede av hverandre for hver dag. Begge lyser når de ser hverandre på morgenen, eller etter barnehagen. Han prater babyspråk til henne, “bababa”. De tuller og ler ofte av det samme. Odin har oppdaget at lillesøster kan være en lekekamerat, og spør ofte om å få henne med på ulike ting. Like ofte, eller oftere, blir han frustrert over at hun er i veien eller tar lekene hans.

Odin har vært litt syk denne uka. I helga hadde han høy feber, og det har vært mye slim. I helga var det blodspor i slimet, og da blir vi litt skremt. Men som oftest er det ufarlig, og kan komme av at han er sår i halsen etter hosting eller feil ved suging. Ellers er han stort sett fornøyd og aktiv – dagen lang.

Odin har fått time til CT ved St. Olavs 16. mai. Lungelegen ved Rikshospitalet ønsket nye CT-bilder for å vurdere om det kan gjøres noe kirurgisk. Forrige CT var februar 2015, så de ønsker litt nyere bilder. CT kan og kanskje gi en indikasjon på om Odin tåler pausene på kunstig nese. Han vil få sedasjon før CTen, og de skal ta bilder både uten og med respiratortrykk. Senere samme dag skal Odin på ekko, ultralyd av hjertet. Det er ettårskontroll etter lukking av ASDen. De skal og ta ekko av Tuva, da hun hadde et bittelite hull sist de kikket. ASD kan være arvelig, og søsken blir derfor kontrollert. Kardiologen var sikker på at Tuvas hull var så lite at det ville lukke seg selv uten problemer, men det samme sa de hos Odin i starten.

Påska

Siden sist jeg blogget har Steinar begynt i ny jobb. Han jobber skift, med både helger, kvelder og netter. Derfor har vi på nytt fått hjemmesykepleie inn i hjemmet vårt på dagtid. Jeg gruet meg før påske til å tilbringe “hele” påsken med hjemmesykepleien, da Steinar skulle jobbe fra onsdag til mandag. Men det har gått overraskende greit. De som er her er hyggelige folk som vi kjenner godt, og vi har hatt mye moro. Påskeværet har vært kjølig, men med mye strålende sol. Derfor har vi vært mye ute, på korte og lengre turer. Vi har trillet tur, raket i hagen, spist påskeegg, vært til Sæljebøvatne, løpt rundt i butikksenteret, tatt heis, spist vafler og is, hatt bestemorbesøk, malt og tegnet, lagt puslespill og mye annet gøy. De første dagene syns Odin det var trasig at pappan var borte. Men i dag sa han bare “Pappa bi (bil) jo (jobb), ha det pappa”, og ga en god hadekos.

Ellers er Odin i fin form, med relativt lite slim, men ganske seigt slim. Han hoster opp det meste, så når vi suger i trachen ligger det meste igjen på utsiden av sugekateteret. Han har spist svært godt de siste dagene, og har faktisk ikke drukket næringsdrikk på to døgn. Han har ikke blitt tilbydd, og han har ikke etterspurt det. Odin er herlig med søstra si om dagene, og passer på henne. Her om dagen tok hun reima til respiratorveska hans, og da sa han “Nei Tia, itte ta jepijaton” (nei Tuva, ikke ta respiratoren). Tuva er i full fart hele døgnet (gjeesp!), og vil helst stå/gå konstant. Hun reiser seg opp i stående når mulighetene byr seg. Og kan bli skikkelig sint dersom hun ikke får det som hun vil.

Jeg håper alle har hatt ei fin påske <3

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top