God jul og godt nytt år fra alle oss til alle dere <3
Nytt fra oss
Hei, sorry for stillheten. Flere som har spurt etter ei oppdatering, så det er på tide med et nytt innlegg.
Odin er frisk, og har faktisk vært det hele høsten. Hverken han eller Tuva har hatt en eneste dag borte fra barnehagen pga. sykdom denne høsten. Digg! Men vi har vært på tre sykehuskontroller iløpet av høsten, og Odin har hatt to narkoser, så det er ikke bare digg likevel.
I september var vi, som jeg skrev om sist, på Rikshospitalet. Der sjekket legene lungestatusen til Odin nå, og det ble klart at det egentlig er uendret. Dvs. på starten av undersøkelsen trodde de at det var bedring, for når de koblet Odin fra respiratoren så klappet ikke luftveien umiddelbart sammen. Men iløpet av undersøkelsen klappet venstre bronkie sammen da den ikke fikk trykk fra respiratoren. Så skrudde legen på respiratoren igjen, og forventet da at luftveien skulle åpne seg med en gang. Noe den ikke gjorde. Den forble sammenklappet, og Odin hadde ekstra oksygenbehov av og på hele den dagen. I tillegg så en Øre Nese Hals-lege på Odin da han lå i narkose, og stomien hans er fin og de øvre luftveiene er fine. Utenom at han hadde en stor polypp (falsk mandel).
I oktober tok vi en liten svipptur til Øre Nese Hals på St. Olavs, for sjekk av ørene. Odin fikk jo lagt inn dren på begge ørene i desember 2017, pga. væske i mellomøret som gjorde at han fikk svært dårlig hørsel. Nå syns vi at han hørte dårlig igjen, og det var god grunn til å tro at drenene hadde falt ut. Dette fikk vi bekreftet på St. Olavs, og Odin ble satt opp til innleggelse av nytt dren.
Tuva er gjerne med på sykehuset, der har de mange fine leker!
I november var vi tilbake på St. Olavs for å innleggelse av dren og fjerning av polypp. Det ble en lang dag, da Odin egentlig skulle inn kl. 10 – men først kom på operasjonsstua 11:45. Det er lenge å vente for en liten tass som ikke får spise eller drikke. Men superhelten klaget ikke, og så heldigvis ikke de eldrene damene som koset seg med boller til tross for skiltet om at det ikke var lov å spise på venterommet. Odin fikk lagt inn dren på begge ører, og samtidig fjernet de polyppen. Det hele tok en time, og kl. 12:45 ble vi hentet på venterommet. For første gang skulle ikke Odin bort til Barn Intensiv etter en narkose, da Steinar og jeg sa at vi kunne håndtere trakeostomien selv. Men vi ble sjokkert da vi kom inn på recovery/oppvåkningen. Der lå Odin sedert – på kunstig nese! Vi vet at Odin sannsynligvis tåler de korte pausene på kunstig nese når han er våken – men at han ikke skulle få trykk fra respiratoren når han sov etter en narkose kunne vi ikke tro. Vi la han fort over på respiratoren sin, og tok en alvorsprat med anestesisykepleieren etterpå. Odin er aldri på kunstig nese når han sover.. Det er jammen bra at han har mamma og pappa med seg på sykehuset.
Nå er det desember, og det har vært en tøff tid i familien. Sykdom og dødsfall i nærmeste familie har preget oss voksne. Men Odin og Tuva skjønner lite av det, og de har ei fin adventstid. Odin har vært mest bekymret for at vi voksne er lei oss. Han er virkelig en omsorgsfull og god gutt.
Odin syns det er morsomt at snøen har kommet.
Ellers har Odin det bare bra. Hans store lidenskap i høst er brannbiler, og brannmann Sam. Helst skal vi kalle han Brannmann Sam, og Tuva er Elvis, jeg er Penny og Steinar er stasjonsmester Steele. Og når vi ikke leker med brannbil, bygger brannstasjon/brannbil i lego, leser om brannbiler eller ser video med brannbiler så ser vi “Den utrolige historien om den kjempestore pæra”. Den er fantastisk morsom, men jeg begynner å bli lei nå som vi sikkert har sett den en milliard ganger – minst! Lillesøster Tuva har det bra som vanlig. Hun prater og synger som en foss, og imponerer de fleste hun slår av en prat med. Hun har blitt bitt av Frostfeber – og synger “Let it go” med innlevelse. I løpet av høsten har vi trappet ned på ammingen, men det ble ca 2,5 år med amming på frøkna.
Stor stas med åpen dag på brannstasjonen.