Plutselig er vi hjemme. I går fortalte jo legene at vi bare må vente og se ang ekstubering. Det vil si at nå om dagene så sover Odin. Han sover nesten hele døgnet. Og plutselig bestemte vi oss for at nå var det tid for en tur hjem. Det er en del praktiske ting vi vil ordne, men det er for å koble av litt. Vi blir nok i Trondheim ut februar i hvert fall, så det er lenge til vi skal hjem med Odin. Det er rart, fint og skummelt å være hjemme. Sist vi var hjemme dro vi herfra i full fart, da de ringte fra St.Olavs for å si at Odin var blitt veldig syk. Etter det bestemte vi oss for at vi ikke skulle dra hjem igjen før Odin kunne bli med. Men nå som vi er her så kjennes det veldig godt. Og vi vet at Odin blir passet godt på. Det er 2 sykepleiere med han hele døgnet, som har Odin som eneste ansvarsområde. I tillegg vet vi at ca alle sykepleiere og leger på hele avdelingen kjenner Odin, og vi kjenner de fleste. Så vi føler oss trygge. Og når uroen kommer krypende, så ringer vi for oppdateringer.
Her hjemme er det nye som må på plass før neste gang vi skal hjem. For neste gang SKAL Odin bli med. Vi har en del nytt som skal inn (kommode, klær, leker), og en del som skal “ut”. Odin har dessverre vokst ut av nesten alle klærne sine.. Så nå har vi nesten tømt klesskapet for neste ladning. Men vi prøver å nyte disse dagene også. Slappe av og koble ut. Så i kveld laget vi (mest Steinar) middag, for første gang siden Odin ble født. Og vi har delt ei flaske Amarone.
Det er litt stusslig å se alle tingene til Odin. Ubrukt og klar. Men neste gang har vi han med, og det gleder vi oss utrolig mye til.
Vil tro det var godt å komme hjem! kos dere ❤️😘