I dag er Tuvis 10 måneder. Huff, som tiden flyr. Hun veier 8200 gram og er 73 cm. På samme alder veide Odin 8095 gram og var 75 cm. Tuva er full av futt, og begynner å bli skikkelig høylytt. Hun roper, prater og skriker. Vi begynner å ane at hun har et lite temperament. Hun har fått fire tenner, og syns tannpuss er gøy. Nå kan hun vise hvor stor hun er, klappe i hendene og vinke. Hun åler/kryper, men har ikke funnet ut av krabbinga. Helst vil hun sitte eller stå. Og best av alt er det om hun får sitte på fanget eller arma. Hun er mammadalt deluxe, og trenger mye nærhet dag som natt. Det er litt slitsomt å ha en liten som er så avhengig, men samtidig et utrolig privilegium å få være så viktig for noen. Tuva spiser stort sett selv på dagtid, både brødskive, grøt og middag går ned på høykant. Hun vil helst holde skjeen eller spiser selv med fingrene, så vi vurderer å skaffe hund. 😉 Jeg ammer fremdeles, og hun dier hyppig hele døgnet (ca hver 3. time på kveld og natt, litt sjeldnere på dagtid).
Tuva og Odin trives godt med hverandre. Oftere og oftere har de samtaler og samspill, spesielt ved matbordet. Ofte ler de sammen, eller av de samme tingene. Jeg elsker når Odin og Tuva ler sammen. Odin syns nok lillesøster er litt plagsom. Hun er veldig nysgjerrig på slangene hans, og lekene som storebror holder på med er selvsagt de mest interessante. Men han er og en omsorgsfull storebror, og vil stadig kose og passe på. Vi må og passe på litt, for Odin vil gjerne både løfte og ha på fanget.
Odin er frisk og rask, men er snørrete og med mye slim i trachen. Hovedproblemet med slimet for tiden er at han kaster opp nesten daglig på grunn av slimingen. Enten fordi han hoster til han brekker seg, eller fordi han kaster opp rent slim. Stort sett klarer han ikke å stoppe når han først begynner å kaste opp, så da tømmer han magen. Det er ekle episoder. I tillegg jobbes det med å få på plass nok opplært personell i barnehagen. Når det først blir fravær så er “alle” syke på en gang. Så hjemmesykepleien og barnehagen arbeider med å finne en god løsning, for slik det er nå er det sårbart.
Vi nyter at våren er i anmarsj, og vi er så mye ute som vi kan. Stort sett blir det trilleturer (luksus når begge barna dupper i vogna!), men nå har og Tuva mer utbytte av utelek. Og i dag gikk vi oss en tur med meis og bæresele, for første gang siden i høst. Herlig!
