Tuva 2 måneder

I dag er hele familiens lille skatt 2 måneder gammel. Og i fare for å gjenta klisjeen over alle klisjeer, tiden går så fort. Nå veier Tuva 4820 g og er 57 cm lang. Hun er ikke fersk og nyfødt lenger. Nå er hun en baby med sine vaner og sin personlighet. Hun elsker smilende ansikt, og hviner av glede når hun er glad. Hun prater mye (lyse vokallyder) når hun får et blidt ansikt foran seg. Heldigvis er hun en fornøyd baby, uten særlige plager, så det er lite gråt og uro. Nå spiser hun ca hver 2.-3. time på dagtid, og hver 3.-6. time på natt. Vi forsøker å legge henne samtidig som Odin, for da virker hun sliten og trøtt. I starten hadde vi henne med oss til vi skulle legge oss, men da var hun ganske urolig og utilpass på kvelden. Når vi derimot la henne på soverommet rundt kl 19 sov hun godt i 3-4 timer før første omgang med mat. Hun er interessert i leker, og kan ligge lenge å stirre på/ta etter de. Tuva har og blitt skikkelig sterk, bare se bildene under.

Odin er en stolt storebror. Han vil gjerne se på, kose med, ta på lillesøster. Hvis jeg står opp uten henne må vi inn på soverommet for å se at hun er der. Går vi tur må han stadig kikke oppi vogna, eller inni bæreselen. Han vil gjerne hjelpe henne med smokken, både å putte inn og dra den ut igjen. Og han legger seg gjerne ned ved siden av henne på lekematta, senga eller sofaen. Det er koselig å se de sammen, for allerede nå ser vi godt samspill. Hun smiler til storebroren, og han smiler (av og til) tilbake.

Da Odin var 2 måneder hadde han Highflow, og vi trodde han snart skulle reise hjem med oss. Han gråt så hele avdelingen hørte han, for han hadde så mye vondt denne perioden.

Tuva 1 måned

I dag er lillesøster 1 måned. Det er veldig fint å ha to nydelige småtroll. Jeg er en stolt og lykkelig tobarnsmamma! <3

Tuva er hele familiens lille prinsesse. Hun sover mye, som babyer skal. Helst sover hun på brystet eller i armene våre. Hun er og mer våken og tilstede for hver dag som går. Hun har begynt å utvikle en personlighet. Jeg fryder meg over å få bli kjent med henne. Hun kommuniserer hovedsaklig med gråt, men har og begynt å smile. Nå som hun er 1 måned liker hun morsmelk, smokken, bading, stellestunden, mammas-babymassasje, trilleturer på grus, sove på magen oppå oss, speil, byssing og bevegelse, lys og smilende ansikt. <3 Hun sier i fra når hun ikke er fornøyd, og har masse godlyder når hun koser seg. Hun løfter nesten hodet sitt når hun ligger flat i mageleie. Hun spiser godt og ofte – ca hver 2. time på dagen og oppi 3 timer mellom på natt. Nå er hun ikke veid siden hun var to uker (da var hun 3770), men hun vokser ut av klærne sine. Nå bruker hun størrelse 56 stort sett, men fortsatt noe i 50.

Under ser dere et bilde av Odin og Tuva, der begge er 1 måned. Det er merkelig at de er så ulike i utseende. Da Odin var en måned bodde han på foreldrerom med Steinar og meg. Så det var en god periode. Han var stort sett uten pustehjelp, men fikk litt ekstra oksygen av og til. Han strevde med morfinabstinenser. Han var 3325 gram og 55 cm lang.

Vi merker svært stor forskjell på Odin og Tuva. Altså et barn med og et barn uten respirator. Større enn jeg trodde det ville være faktisk. Ting er så enkle med Tuva. Det verste vi kan glemme å ta med til Tuva er ekstra bleier. Hun er så mobil – og kan bli med over alt. Bestemora kan trille på tur med henne – alene! Hun kan sove ved siden av meg – og jeg kan sove samtidig. Det er få bekymringer, ikke ekstra utstyr +++. Italia er ikke så verst, så jeg gleder meg voldsomt til Odin skal få bli med dit.

Odin og Tuva

Nå har Odin blitt storebror til ei lita tulle. <3

Torsdag 26.05.16 kl 23:59 kom lille Tuva til verden. Hun var 3370 gram, 51 cm og 35 cm rundt hodet. Litt større enn Odins 2800 gram og 48 cm – men hun er bittebitteliten! Fødselen gikk fort, og etter forholdene greit. Tror nesten det kvalifiserer som en drømmefødsel. 3 timer aktiv fødsel, bare varmvann som smertelindring og ei sprek jente som ble lagt rett på mors bryst. Etter 2,5 døgn reiste vi hjem (mot Odins 266 dager..).

Det gikk veldig fint med Odin den tiden jeg lå på sykehuset. Steinar dro litt frem og tilbake. Vi hadde hjemmesykepleie døgnet rundt disse dagene, og i tillegg barnevakt til Odin. Bestemor, onkel og tante var barnevakt, og hjemmesykepleien hadde det medisinske ansvaret. Ei fin ordning, og som gjorde at jeg kunne slappe av den første tiden med tulla. Odin har blitt så trygg nå, så han gjorde seg lite av at Steinar og jeg var borte.

Etter vi kom hjem med Tuva har Odin tatt det overraskende bra. Han er litt skeptisk, litt redd når hun skriker og ganske så sjalu når hun dier. Han prøver å klatre opp på ammeputa og henne, eller å dytte bort, eller å dra ned henne/ammeputa. Men ellers er det ei fin blanding mellom positiv interesse (vil ta litt borti, gi kos) og å være uinteressert (hun bare sover jo!). Vi prøver, og har heldigvis muligheten, til å gi Odin mye oppmerksomhet. Fordelen med at han har trach er jo at han aldri er alene – så vi er minimum to voksne på han og Tuva. Han har alltid øyne på seg, så oppmerksomhet får han jo. Men det er litt sårt for ei nybakt tobarnsmor å måtte “avvise” storebror. Heldigvis blir det nok snart bedre, og de vil ha mye glede av hverandre i oppveksten!

Odin kliper litt i lillesøsters nese like etter hun kom hjem fra sykehuset.

Hvis lillesøster skal få mat av mamma, så skal Odin også det.

What May come.

Vi har en gledelig nyhet som vi endelig kan dele. Lille, gode Odin skal bli storebror. I slutten av mai venter vi ei lita jente. Hun har ti fingre, ti tær og ingen organer i navlestrengen. Det er fantastisk godt å vite at hun ser helt frisk ut.

På grunn av historien vår med Odin får vi grundigere oppfølging også dette svangerskapet. Hittil har vi vært på to tidlige ultralyder ved NSFM, hos den samme legen som fulgte svangerskapet med Odin. Og i dag var vi på den ordinære ultralyden. Nå har lege og jordmor, uavhengig av hverandre, sett ei frisk jente – så da våger vi å stole på det. Vi skal på minimum to ultralyder til ila svangerskapet, og flere om det synes å være behov.

Vi har ei spennende tid foran oss. Odin er foreløpig lykkelig uvitende om at om 5 små måneder må han dele på oppmerksomheten. Steinar og jeg kan bare ane hvordan det er å være tobarnsforeldre. Det blir nok noe nytt og krevende for oss alle. Og på veldig mange måter blir vi som førstegangsforeldre. Det er jo det unormale som har vært normalen for oss.

Nå har vi et lite håp om at Odin kan bli kvitt trakeostomien før lillesøster melder sin ankomst. Men alt avhenger av når vi skal til Rikshospitalet, og hva de finner. Neste kontroll for Odin på St. Olavs er 11. januar, og min neste ultralyd er 4. februar.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top