What May come.

Vi har en gledelig nyhet som vi endelig kan dele. Lille, gode Odin skal bli storebror. I slutten av mai venter vi ei lita jente. Hun har ti fingre, ti tær og ingen organer i navlestrengen. Det er fantastisk godt å vite at hun ser helt frisk ut.

På grunn av historien vår med Odin får vi grundigere oppfølging også dette svangerskapet. Hittil har vi vært på to tidlige ultralyder ved NSFM, hos den samme legen som fulgte svangerskapet med Odin. Og i dag var vi på den ordinære ultralyden. Nå har lege og jordmor, uavhengig av hverandre, sett ei frisk jente – så da våger vi å stole på det. Vi skal på minimum to ultralyder til ila svangerskapet, og flere om det synes å være behov.

Vi har ei spennende tid foran oss. Odin er foreløpig lykkelig uvitende om at om 5 små måneder må han dele på oppmerksomheten. Steinar og jeg kan bare ane hvordan det er å være tobarnsforeldre. Det blir nok noe nytt og krevende for oss alle. Og på veldig mange måter blir vi som førstegangsforeldre. Det er jo det unormale som har vært normalen for oss.

Nå har vi et lite håp om at Odin kan bli kvitt trakeostomien før lillesøster melder sin ankomst. Men alt avhenger av når vi skal til Rikshospitalet, og hva de finner. Neste kontroll for Odin på St. Olavs er 11. januar, og min neste ultralyd er 4. februar.