Tuva 3 måneder

I kveld gråter jeg, for jeg har lest bakover på bloggen og sett på videoer fra Odin var liten. I morgen er Tuva 3 måneder gammel, og i den forbindelse ville jeg lese litt om Odin da han var 3 måneder. Og forskjellen er himmelstor. På Odins 3 månedersdag fikk han ligge på fanget mitt for første gang på 24 dager. Og det krevde 5 personer for å forflytte han fra kuvøsen og over på fanget mitt. Og det var en god dag. Odin var på bedringens vei – men likevel så utrolig syk. Jeg kan nesten ikke fatte hvordan vi klarte å tenke positivt, ha humor og godt humør. 30.12.14 skrev jeg “Odin har utrolig fine dager nå. Han virker så god og fornøyd. Når han er våken ser han rundt seg med et våkent blikk.”. Men nå som jeg kan sammenligne han med Tuva ser jeg jo at dette var bare ønsketenkning. Han var tungt sedert og intubert. Heldigvis visste vi ikke om annet da, og vi kunne bare sammenligne han med hvordan han hadde vært tidligere. Og heldigvis har Odin det veldig fint i dag – for nå er han god, fornøyd og våken i blikket <3 Og det går fremdeles veldig bra i barnehagen.

Tuva har det og veldig fint. Hun blir stor så fort at det nesten er litt vemodig. Hun smiler og ler nesten hver gang et vennlig fjes kommer til syne. Hun har blitt råsterk, og holder seg selv godt oppe i mageleie. Hun ruller fra mage til rygg stadig vekk, men det er nok bare tilfeldig enda. Hun babler til tider som en foss, så hun ligner i hvert fall litt på mamman sin. 😉 Hun spiser ofte, både dag og natt. Gjerne hver 2.-3. time hele døgnet, men med noen lengre pauser på natt (av og til). Hun er en fornøyd baby, så det er lite gråt. Men hun liker ikke å være alene eller ligge i ei vogn som ikke er i bevegelse – så da sier hun tydelig ifra. Hun sover lite på dagtid, bare korte dupper (10-40 minutter). Men hun sover hele natten, utenom til måltidene. Nettene hennes varer ca fra 19 – 06.

Odin er en stolt storebror. Han sier hei, og gir gjerne en kos. Han passer på at hun skal sitte i stolen sin, ligge i vogna si eller på lekematta. Han peker og viser hvor hun skal plasseres. Han vil gjerne borti henne, både hodet, ansiktet og hendene, men han har aldri gjort slik at hun har begynt å gråte. Så han er nok forsiktig. Eller, hun begynner å gråte når storebror skal låne smokken hennes – og regelrett napper den ut fra munnen hennes. Men han gir henne gjerne smokken også, og da passer han på å væte den i sin egen munn før han tilbyr den til søstra.