Jeg har begynt å lage fotobok av Odins første år. Det er en koselig, og ganske følelsesladet prosess. Det er mange av bildene jeg ikke har sett på utrolig lenge.. så det er spesielt å se de igjen nå – med litt nye øyne. Det rareste er hvordan bildene viser at Steinar og jeg fokuserte på det positive underveis. Og det er jo i og for seg positivt det. Men det er rart å se hvordan han egentlig så ut, i perioder der vi så på han som ganske frisk. Dette bildet er fra 6 måneders dagen til Odin. Han hadde ikke en veldig god dag, for han var blant annet ganske abstinent. Men jeg syns liksom å huske at vi syns han virket relativt frisk – og tilstede. Når jeg ser på bildene fra den dagen nå ser jeg hvor sløvet han er (han er fremdeles på store mengder morfin og midazolam/sovemedisin).
Poenget mitt er at Odin var frisk i forhold til hvor syk han hadde vært. Derfor så han frisk ut i våre øyne. Men nå, som vi kjenner han som en livlig, glad, aktiv gutt så klarer jeg ikke å se han som annet enn svært syk på disse bildene. Blikket hans er noe helt annet i dag enn for 1 år siden. Men da klarte vi ikke å se at han så sløv ut, for han var jo i det minste våken. Alt er sannelig relativt..
