I dag er Odinsen 19 måneder. Han begynner rett og slett å bli en storgutt. Når jeg ser på han i senga si, så ser jeg hvor mye han har strekt seg. Og daglig opplever vi at han forstår nye ord. Og han gjør seg stadig mer forstått. Det er artig og spennende å følge utviklingen hans. Nå som våren endelig (stort sett) er på plass er vi mye ute. Odin liker det godt, og går ofte ut i gangen for å finne frem klærne sine selv hvis han syns vi har vært lenge inne.
Kunstig nese
Siden onsdag 20. april har vi hatt pauser på kunstig nese. Og iløpet av de 9 siste dagene har vi nesten firedoblet tiden han kan være uten slanger. Etter avtale, og under oppfølging, fra St. Olavs trapper vi opp tre dager per uke.
| Onsdag 20.04. | 1×30 min (totalt: 30 min) |
| Torsdag 21.04 | 1×30 min |
| Fredag 22.04. | 2×30 min (totalt: 60 min) |
| Lørdag 23.04. | 2×30 min |
| Søndag 24.04. | 2×30 min |
| Mandag 25.04. | 1×30 min + 1×45 min (totalt: 75 min) |
| Tirsdag 26.04. | 1×30 min + 1×45 min |
| Onsdag 27.04. | 2×45 min (totalt: 90 min) |
| Torsdag 28.04. | 2×45 min |
| Fredag 29.04. | 1×45 min + 1×60 min (totalt: 105 min) |
Det er en veldig spennende tid vi er inni nå. Det åpner seg en ny verden for både Odin og oss når han ikke er avhengig av slangene 24/7. Samtidig så fører det med seg litt andre utfordringer. For det første virker han litt mer opptatt av den kunstige nesen, og han har dratt den av. Vi kjenner flere andre med barn på kunstig nese der det er et stort problem at de drar av nesen, og drar ut kanylen. Så vi er redd for at han “oppdager” at det er en måte å få oppmerksomhet på. I tillegg lager han nesten ikke lyd på kunstig nese. Vi hører han derfor dårlig, og han krever mer visuell overvåkning enn på respirator. Det er og trist å se på, for han prøver helt tydelig å snakke – også kommer det ikke lyd.. Vi er ikke helt sikre, men vi lurer på om det blir mer slimdannelse på kunstig nese – for vi suger relativt ofte. I tillegg er vi selvsagt ekstra vare på pusten hans nå som vi driver med opptrapping. Vi har han på overvåkning flere ganger iløpet av dagen, i tillegg til at vi observerer pust og pustebevegelsene hans.
Barnehagen
Nå er vi i barnehagen så ofte vi kan, avhengig av vær og Odins form. Odin begynner å bli relativt trygg på både omgivelsene og barna. Iløpet av den siste uken har vi vært med inn noen ganger. I dag var vi f.eks. med i spisetiden. Han er tydelig skeptisk i perioder, men i andre situasjoner smiler og ler han. De andre ungene begynner også delvis å bli vant til han, Steinar og meg også. Neste uke skal vi ha et ansvarsgruppemøte der vi håper å få høre mer konkret om planen fremover, spesielt i forhold til opplæring av personell i barnehagen. Men vi er veldig positive til at Odin vil trives i barnehagen, og vil få mye god stimuli der.
I dag er det årets siste Synagis – “vaksine” mot RS-virus. Det er to smertefulle sprøyter, så Odin gråter fra vi kjører inn på parkeringsplassen utenfor helsestasjonen. Men legene har sagt at han ikke trenger Syngais til neste sesong, altså er dette siste runden.
Steinar og jeg har vært gift i 4 uker i dag (hurra!) og om under 4 uker er termin med lillesøster (hurra!).
God helg! 😀
