Vi er hjemme etter Trondheimsturen. Det gikk fint, og vi fikk trappet ned på topptrykket på respiratoren. Verdiene på blodprøvene var innenfor referanseverdiene, selv om de ikke var like fine som ved forrige tur. Odin har dessverre begynt å huske hvordan ting er på sykehus, og begynte å storskrike når bioingienøren satt seg ved siden av oss for å ta blodprøvene. Gråting påvirker utluftingen av co2 og ph i blodet. Så vi tror prøvene ville vært bedre dersom han ikke hadde blitt så sint og lei seg. De tok en ny runde med prøver etter han hadde tatt barnenatta. Og når de stakk han i søvne våknet han nesten ikke en gang. Så verdiene på blodprøvene var finere etter vi trappet ned på respiratoren. Vi trappet ned fra 11 over 8 til 10 over 8 på nattslangene (slangene med fukting). I januar kan vi forhåpentligvis gå helt ned til 8 over 8 – altså bare 8 – altså cpaptrykk! Det er målet! På dagslangene (uten fukting) gikk vi ned fra 13 over 8 til 11 over 8.
Bilturen gikk fint, og vi kjørte tur/retur uten ekstra stopp pga. Odin. Men han er ikke helt fortrolig med bilstol og kjøring, så han sover lite – og vil egentlig bare se Drømmehagen på ipaden. Heldigvis er han fornøyd med å se de samme episodene gang på gang.
På turen fikk vi møtt familie og venner, og mange fra sykehusfamilien vår. Det blir mye folk for Odin, og han veksler mellom å stolt vise frem kunstene sine – og å bli litt redd og mamma-/pappadaltete. Da vi bodde på Nyfødt kastet vi alt som falt på gulvet i søpla eller til vask – eller vi spritvasket det. Men nå lot vi Odin krabbe rundt på gulvene der. Så ting forandret seg. Heldigvis har også mye annet forandret seg på det siste året, og det er fantastisk å kunne vise frem en så frisk og glad gutt! Det var rart å gå igjennom gangene og se et julepyntet sykehus igjen.. Om mulig ble vi enda mer takknemlige over at denne jula skal feires hjemme.
Kjempebra! Så herlig å se at det går rette veien! God klem!❤