Refelections.

I etterkant av gårsdagens episode har jeg gjort meg mange tanker. Og jeg har snakket med mange. Ut på dagen i går ringte nattevakta, for hun hadde og behov for å snakke. Over helga skal vi ta en ordentlig prat. I går ringte jeg til Barn Intensiv, og der fikk jeg snakket med en av de var kontakt til Odin. I tillegg snakket jeg med koordinatoren i hjemmesykepleien. Og jeg har snakket mye med den nærmeste familie. Til og med Odin har jeg snakket med – selv han ikke kom med dype kommentarer i retur. Hehe. Min første refleksjon etter gårsdagen er derfor – snakk om det som er vanskelig! Det å sette ord på ting gjør at tankene ikke bare kverner rundt i eget hode. Sånn sett hjalp nok blogginnlegget jeg skrev i går og.

Etter det som skjedde har jeg prøvd å tenke igjennom hva som var verst med situasjonen. Det verste var at jeg følte meg så hjelpesløs og usikker. Vi har prosedyreperm med oversikt over hva som skal gjøres i akuttsituasjoner, og den oversikten henger på veggen på rommet til Odin. Jeg har lest den så mange ganger. Likevel kjentes det ut som om jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Vi har forsøkt å forberede oss på en akuttsituasjon, men ingenting kunne forberede meg på dette. Jeg føler ikke jeg hadde kontroll. Hodet mitt var så kaotisk. Det er ikke så lett å tenke klart når sønnen din ligger der blå og slapp. I ettertid tror jeg likevel vi handlet riktig, og derfor må jo forberedelsene ha hjulpet likevel. Men der og da kjentes det så uoverkommelig, og jeg var så fylt med redsel og usikkerhet. Og selvsagt har vi allerede gjort oss tanker om hva kunne gjort annerledes for å løst situasjonen enda bedre. Stikkordet er kommunikasjon.

Etter en akuttsituasjon kommer det etterdønninger. Mine har kommet i tre former. Jeg ser for meg Odin slik han var. Jeg kjenner følelsen av rådvillhet og frykt. Og i går kveld, når jeg la meg i senga, lå jeg bare å ventet på at akuttalarmen skulle ringe igjen. Jeg følte kroppen lå i beredskap – klar for å sprette opp hvis alarmen skulle ringe.

Heldigvis har dagen i dag vært en nydelig dag. Odin har vært i strålende humør stort sett hele tiden. I går lærte han å vinke, og i dag har han rullet helt over fra rygg til mage – og fra mage til rygg! Fremgangen fortsetter! Og i dag har vi vært hjemme i 2 måneder – hurra for oss!