“Det må værra såppas”, for å si det sånn. Altså formen til Odin er ikke særlig god. I dag har vi ny rekord på antall sug, og det vil si at i løpet av 13 timer har vi sugd 45 ganger i trachen. Det er fryktelig slitsomt for en liten tass med alt dette slimet. Han hoster, og hoster, og hoster. Og vi voksne rundt, foreldre og hjemmesykepleie, blir litt i villråde – for det høres både ut som tørrhoste og slimhoste om hverandre. Derfor har vi gitt rikelig med saltvannsinhalasjoner også, som både tilfører fukt og løser opp slim. Men inhalasjonene gjør også at det blir mer fukt, som kanskje gjør at vi suger opp den samme fuktigheten som vi akkurat ga han. Under hostekulene blir Odin gjennomsvett og utslitt. Han har metningsfall, men kommer seg heldigvis raskt igjen når han får hentet pusten. Han gråter mye, som trolig bare fører til mer slimdannelse.. Ofte brekker han seg, eller gulper opp slim. Heldigvis har han ikke kastet opp de to siste dagene. Nå syns vi matlysten begynner å bli ekkelt lav, og selv ting som han til vanlig elsker, er det vanskelig å få lurt i han nå. Derfor vil vi sonde både næring og væske i natt. Det er litt spennende å se om han reagerer på sondemat igjen, for nå er han ikke vant til å få mat i magen samtidig som han sover. På lørdag prøvde vi å sonde mat, men da kastet han opp alt vi hadde sondet + alt han hadde spist selv. Derfor har vi ikke turt å sonde mer. Men nå føler vi at vi må tilføre litt ekstra.
Jaja, vi får håp at det blir likar i morra!
