I dag er det to år siden Odin fikk trakeostomien. Jeg tror ikke jeg klarer å huske hvor skummelt og ukjent trakeostomien var. Jeg vet at vi siden desember hadde fryktet at trach kunne bli en realitet, men det var det verste vi kunne se for oss. Nå vet vi at trachen var det beste som kunne skje Odin. Han kunne endelig trappe ned på medisinene, våkne opp og utvikle seg. Og nå er trachen er kjent og selvsagt del av livet vårt. Om noen for 2 år skulle fortalt meg hvor avslappet jeg ville være til trachen og alle prosedyrene hadde jeg ikke trodd dem. Her ser dere et bilde av Odin 11.02.15 og et fra i dag. Han har kommet så langt <3
Er rett som det er innom og sjekker bloggen din, og er så glad for at det går så bra med dere nå. Ser jo at dere har masse utfordringen enda, men det tar dere på strak arm:) Jeg er imponert! Håper Odin etterhvert kan klare seg helt uten respirator, kunstig nese, track osv, men han virker som en glad og fornøyd gutt tross alle utfordringen han har møtt ❤
Mona fra oktoberforumet.