Av og til glemmer jeg trakeostomien. Det er dessverre sjeldent, men noen ganger kjennes alt helt normalt. I dag fulgte Odin og jeg Steinar til bussen, for Steinar har dratt på jobb. Og i de 15 minuttene fra bussen gikk til ettermiddagsvakta kom var Odin og jeg alene. Vi trillet en tur innom butikken på vei hjem, og jeg glemte litt trakeostomi og respirator. Det kjentes naturlig og normalt – for et lite øyeblikk.
Oftere glemmer jeg at andre sine barn ikke har respirator. Stadig vekk tar jeg meg selv i å tenke at andre må være forsiktig når de løfter ungen sin, for det kan jo bli drag på slangene. Men så kommer jeg på at den ungen jeg ser på ikke har respiratorslanger. Det kan være på butikken eller noen på tv. I en brøkdel av et sekund glemmer jeg at ikke andre trenger å ta hensyn til trakeostomi og slanger når de løfter opp barnet sitt. Det høres kanskje merkelig ut, men slik er det.
Fine blide Odin 😀