Nydelig høstvær passet godt på Steinars siste frihelg før ny jobbtur. Vi har vært på tur både lørdag (Karihaugen) og søndag (Innerdalen). Søndag slo vi til med grilling på Renndølssetra med flotte folk. Det er skikkelig godt med høst på slike dager. Odin liker godt å sitte i selen, og den er god til en ettermiddagsdupp. Vi er veldig fornøyd med vår Ergobaby 360, der vi kan ha han vendt mot eller fra oss etter behov. Når han skal sove ligger han med magen mot vår mage, og når han er våken får han sitte fremover-vendt, så han har full oversikt. Det å komme seg ut gir ny energi både til kropp og sinn.
Det har blitt mye pappakos i helga, og det er godt for alle tre. Steinar reiser på jobb på tirsdag, og kommer hjem sent onsdag den 28. oktober. Slik som ved forrige tur får Odin og jeg full oppdekning fra hjemmesykepleien den perioden. Vi er fantastisk heldige som får så mye god hjelp, men samtidig skulle vi så inderlig håpe at vi ikke hadde behovet. Utover vinteren vet vi forresten ikke helt hvordan det blir med jobb for Steinar. Turnusen hans blir endret fra og med neste tur. Den vil bli uforutsigbar, altså at han kan bli kalt ut på tur på kort varsel. I praksis klarer vi ikke å løse en slik arbeidssituasjon med behovet vårt for hjemmesykepleie – så fra neste tur vil Steinar bli sykemeldt på Odin vegne (pleiepenger). Det blir på ubestemt tid. Så etter disse to ukene på jobb blir Steinar hjemme med oss igjen. Det blir godt å ha han hjemme – men samtidig kjennes det litt ut som et steg tilbake. Da Steinar begynte på jobb igjen, var det et steg mot en normal hverdag. Men vi skal absolutt ikke klage – yey for Norge!
Odin har forøvrig blitt en propell. På fredag satte han seg opp på gulvet, for første gang. Og på fredagskvelden fikk han ikke nok, så i senga si reiste han seg like gjerne opp i stående – med å dra seg opp etter sprinklene. Det er så utrolig gøy at han har blitt så flink, samtidig som det har blitt en skikkelig utfordring å ta kveldstell med en som nekter å ligge stille. Hehe. Også er jeg spent på hvor lang tid det vil ta før han drar ut kanylen sin igjen, for slik som han turner blir det fort drag på slangene. Heldigvis får stadig flere av de fra hjemmesykepleien delta på kanyleskift, for nå er det de som både trekker ut – og setter ned ny kanyle.
Spisingen til Odin har stagnert litt igjen. Den går i bølger. Han spiser selv på dagtid, men litt mindre enn han burde – og han kaster opp en del. Så vi har vært nødt til å øke på sondingen på natt igjen, nå som vi egentlig var godt i gang med nedtrappingen. Men det virker som det går i bølger, for vi har sett det før. Jeg gleder meg til vi slipper å telle kalorier, føre døgskjema og ettersonde. Jeg gleder meg til vi vet at han spiser det han vil ha, og det han trenger. Heldigvis er han veldig flink til å drikke vann, så det går over all forventing. Han er kanskje for flink tror vi, og fyller fort opp magen med vann under måltidene.
