I fotenden av senga til Odin har vi festet to alarmknapper, en grå og en rød. På stua og på soverommet til Steinar og meg har vi mottakere. Ved en alarm vil begge mottakerene lyse og gi lyd fra seg. Den grå alarmen, sier “kom snart”, sammen med en ringelyd. Den røde alarmen er mer intens, det er akuttalarmen vår. Den høres, og ser slik ut:
Alarmene blir brukt flere ganger hver uke, heldigvis er det stort sett den grå. Men med jevne mellomrom hører vi den grusomme akuttalarmen.. Ved alle tilfeller, bortsett fra to, har det vært falsk alarm. Den første akutte-akuttalarmen har jeg skrevet om tidligere. Og for noen uker siden dro Odin nesten ut kanylen sin selv, så vi ble vekt av alarmen. Men vi fikk kanylen raskt på plass, og Odin var nesten upåvirket. Ellers får vi alarmer av ulike grunner, som oftest er det fordi Odin er urolig. Men vi får og alarmer pga. diverse spørsmål, utstyr som ikke virker som det skal eller som de ikke finner – og vi har til og med fått alarmer pga. bananfluer på badet (MANGE!!) og flått. Av og til får vi og alarmer pga. at noen har kommet borti knappene.
Nå har det seg sånn at jeg stadig “ser for meg” alarmen. For ved en alarm kommer lyset før lyden. Så jeg har blitt veldig var på lys når jeg sover. Forrige natt skvatt jeg opp av senga, og var ca på vei ut, bare fordi Steinar åpnet døra slik at lyset fra gangen kom inn på meg. Også når jeg er våken er jeg var på lysforandringer hvis jeg er i et mørkt rom. Til og med i Odins rom kan jeg skvette til, men så var det bare et blaff fra gardinen. I tillegg starter både en vanlig alarm og en akuttalarm likt, med lys, altså skvetter jeg opp som om det er akutt hver gang alarmen ringer. Morgenkåpa må ha fast plass ved sengen, for jeg er på vei ut døra før jeg vet hva som skjer. Jeg gleder meg til vi ikke lenger har behov for alarmsystem… Det er utrivelig måte å våkne på! Men samtidig er det en trygghet å vite at nattevaktene enkelt kan kontakte oss om det skulle skje noe. Så vi sover nok bedre på grunn av alarmene.
