For mange år siden leste jeg en tekst om hvordan det var å få barn med spesielle behov. Den er skrevet av ei som har en sønn med Downs syndrom. Vår situasjon kan ikke sammenlignes, men jeg syns teksten passer som et bilde på livet med Odin så langt.
Velkommen til Nederland
Av Emily Pearl Kingsley
Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve og hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles. Slik er det:
Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David, Gondolene i Venezia – kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.
Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, “Velkommen til Nederland”.
“Nederland ?!?”,sier du. “Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.”
Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.
Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt.. og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller.. og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt. Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia… og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: “Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.”
Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.
Men?? hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene.. ved Nederland.
Vi er i Nederland. Vi har visst at vi skulle til Nederland lenge før vi reiste hit. Men vi trodde det bare skulle bli en måned, før vi skulle reise videre til Italia. Nå vet vi ikke hvor lenge vi må bli, eller om vi i det hele tatt kommer oss helt til Italia. Jeg dagdrømmer ofte om hvordan det hadde vært om vi hadde vært i Italia, eller hvordan det blir når/om vi kommer dit.
Her er et par bilder fra en ekte Amsterdamtur for noen år siden. Nydelig by med mye å by på.
Vi gir aldri opp håpet, kjære Stine <3 Hold fokus på de fine, positive sidene ved dette. For jeg er sikker på at det er flere! Lille Odin som smiler. Steinar som er trygg og god, og som ALLTID er der for dere <3 Det blir snart din tur til å få reise videre. Kristinklem
Vi har absolutt ikke gitt opp noe håp. Vi bare er åpne for tanken at det kan være vi må bli i Nederland ei stund. Men du vet jo at Nederland har masse masse fint å by på – både i billedlig og virkelig forstand. 🙂
Du er så flink til å sette ord på ting, Stine! Det er umulig å forstå hva dere går gjennom, men vi forstår litt mer gjennom det du skriver <3 Håper så inderlig at dere en dag kommer til Italia, samtidig har dere kommet dere til Nederland, så et stykke på reisen har dere kommet <3 Stor klem fra oss <3
Fortsatt vittig med Steinarbamsen på tur xD
hehehehe!