Etter alt for lang tid begynner vi endelig å få se litt mer av øynene til Odin igjen. Fredag 5. desember var siste gang vi så han før han ble dårlig. Det er altså nesten to uker siden vi holdte han i armene våre, siden han diet, siden vi hørte han lage lyd eller fikk øyekontakt. Men de siste dagene har vi sett mer og mer til gutten vi reiste fra den fredagen. Han er fortsatt intubert, og får mye medisiner. Men de trapper gradvis ned på medisinene, så han våkner sakte men sikkert. Det er ubeskrivelig godt å endelig kunne se han inn i øynene igjen. Det er godt når han griper rundt fingrene våre. Gutten vår er på vei tilbake. <3
Så skjønn <3 Godt å se at han kommer seg 🙂
<3 <3 Fineste gutten :-)