Nå vil jeg dele noen bilder av rommet til Odin. Her tilbringer vi det meste av dagen, og noen netter forrige helg. Odin deler rom med ei lita jente, men de har vært sin adskilte del. Her er Odins del, med utstyr til han og stoler til oss.
Utstyret ser skummelt og overveldende ut. Heldigvis er det ikke så skummelt som det virker. Nå, som vi vet hva alt er og hvordan det virker, er det ikke så skummelt lengre. Odin ligger i ei stor kuvøse. Den har lokk og vegger, men Odin trenger ikke lokket. Den er fancy med hjul, vekt, varmelampe og gode muligheter for å feste både utstyr og kabler.
Her er respiratoren hans. Dette er en av type “Nava”. Den er litt snedig fordi de har en måler i magen hans som måler pustebevegelser i diafragma. Så når Odin vil puste inn, så puster respiratoren inn. Odin bestemmer altså når respiratoren skal hjelpe han å puste. Om han ikke puster selv på 3 sekunder så starter respiratoren automodus. Odin bestemmer altså – og respiratoren hjelper han. Tidligere har han hatt en respirator (Leoni), som gir mer (kraftigere pustehjelp). Men der styrer respiratoren selv. Den helga han ble dårlig ville de egentlig sette inn en enda kraftigere respirator (sensomedic), men det ble heldigvis ikke nødvendig. Odin kan styre mer og mer selv nå fordi de gradvis trapper ned på medisinene.
Ulike innstillinger på respiratoren styrer hvilken pustehjelp han skal få. Respiratoren hjelper med å få nok oksygen inn i kroppen (metning), og å ventilere nok co2 ut av kroppen. En respirator hjelper med begge deler, men man kan styre litt hvordan den skal hjelpe.
Odin er intubert via nesen. Det vil si at han har en myk plasttube som går ned via nesen hans og som stopper over der luftrøret deler seg.
Her er den klassiske overvåkning slik man ser på alle sykehusserier. Øverst vises pulsen hans. Den måles via EKG elektroder på overkroppen hans. I midten ser vi oksygenmetning hans. Den måles via en sat-måler, som er en liten plastbue, som festes rundt fot eller hånd. Sat-måleren gjennomlyser huden hans med et rødt lys. Nederst ser vi blodtrykket hans. Det måles kontinuerlig via en arteriekran (som en venflon) på hånden hans. Arteriekrana brukes for å måle blodtrykk og for å ta blodprøver. De trenger ikke stikke i Odin når de skal ta prøver, de bare tapper blod fra krana. Snedig og praktisk!
Her er matbord og medisinskap. Inni de grønne står det sprøyter på 20-50 ml med næring og medisiner. Han får alt intravenøst via et sentralt venekateter (CVK) i lysken. Han får glukose, vaminolac og smoff – og med ulike blandinger for å gi han den næringen han trenger. De tar jevnlig blodprøver for å se om kroppen får nok av ulike næringsstoffer. 🙂 I tillegg får han Fentanyl (morfinpreparat), Midazolam (sovemedisin) og Klonidin (mot abstinensene). De trapper forsiktig ned på medisinene nå – maks 10% reduksjon hver til hver andre dag.
Her er NO – nitrogenoksid. De tilsetter nitrogenoksid til surstoffet han får via respiratoren. NO hjelper mot høyt lungetrykk ved at den hjelper blodårene i lungene å utvide seg. Odin får ikke så mye NO, men det lille han får har han god nytte av. Når de forsøker å trappe ned får han et økt oksygenbehov. Så da trapper de bare opp igjen på NOen.
Du store verden, dette ser omfattende ut… Dere er blitt fullbefarne sykepleiere både du og Steinar skjønner jeg. Ta vare på hverandre og nyt de små fremskrittene <3 Sender varme tanker og klemmer <3