The last couple days.

Vi er endelig hjemme igjen etter et par lange dager. Det var mye, og tett program i Trondheim – for både liten og stor. Odin sovnet i senga si like etter vi kom hjem, og sov like gjerne i halvannen time. Det er en lang dupp til Odin å være. Bilturen hjem gikk bedre enn noen gang, så Odin begynner kanskje å bli litt vant til bilstol og kjøring. Yey! 

I går skjedde det ting hele dagen, og jeg sovnet 21:30 – helt skutt. Dagen startet med blodprøver, som heldigvis var flotte. Derfor trappet de ned på respiratorinnstillingene, for Odin trenger mindre hjelp enn tidligere. Dobbelyey! Nå er trykkene 15/8 og 17/8. Vi er langt unna å bli kvitt respirator og trakeostomi, men det går i hvert fall riktig vei. I tillegg fant kardiologen og barnelegen ut at siden hjerte/lungene statusen er så fin (altså lungetrykket har gått ned) kan vi akseptere litt lavere saturasjon (oksygenmetning i blodet) til Odin. Det er bra, for da vil han svært sjeldent trenge ekstra oksygen. 

Etter blodprøvene kom ernæringsfysiologen for å snakke med Steinar og meg. Vi hadde en lang samtale, der vi fikk mye tips og råd ang. mat og spising til Odin. Hun syns han er for slank, så hun vil at vi skal fete opp maten hans. Så nå skal Odin få mat med mye olje, smør, fløte, eggeplommer ++ alt annet godt. I tillegg skal Odin skifte sondeernæring til en sort med høyere kaloriinnhold. Den han har fått til nå har 1 kcal per ml, nå skal han få en med 1,2 kcal per ml. Hjertet og lungene til Odin krever mye energi, så han trenger mer kalorier enn jevnaldrende. Andre barn på hans alder skal ha ca 600 kcal per døgn. Frem til nå har Odin fått 750 kcal per døgn, og fra nå skal han ha 850 kcal. Ernæringsfysiologen har og regnet på vitaminer og mineraler og funnet ut at skal begynne med multivitaminer for å sikre opptaket.

Det var rett fra samtale til treningsøkt med fysioterapeuten. Hun var veldig imponert og fornøyd med utviklingen hans – trippelyey! I tillegg viste hun oss noen triks for å kunne lære han å sette seg opp selv, uten å først måtte ligge på magen. Odin er ikke glad i mageleie. Så vi gleder oss til å øve videre.

Musikkpedagogen, som hadde første tur innom jobb etter ferien, kom innom for å spille og synge litt. Det var veldig hyggelig, og Odin både spilte og sang med. Det var et kjærkomment gjensyn.

Etter det var det vanlig legevisitt med barnelegen på avdelingen. Vi fikk stille litt spørsmål, og hun fikk lekt litt med Odin. Hehe.

Kl. 13 var det røntgen, røntgen, røntgen. Først røntgen thorax, bilder av lungene til Odin. De ser like ut som før sommeren. Så var det svelgerøntgen, for å se om Odin svelger riktig. Legene var redde for at han kunne svelge vrangt, og få mat/drikke i lungene. Derfor har de vært litt restriktive i forhold til å gi Odin vann og slikt. Odin spiste grøt med kontrastvæske med stor apetitt, og de så ingen tegn til problemer! Hverken klinisk eller på bildene. Etterpå fikk han 40 ml kontrastvæske i sonden for å se etter refluks (mat som kommer opp spiserøret). Men det var det heller ingen tegn til! Så alt i alt veldig fornøyd med røntgenbildene – Kvadruppelyey! Og gjett hvor mange bilder de tok av Odin i går… 200 stk! All den strålinga.. jaja, det er bra vi får gode svar i hvert fall.

Så kom to sykepleiere fra en annen avdeling (Barn Kirurgen) for å se på området rundt Mickey-knappen til Odin. Han har litt villkjøtt, ekstra vev, rundt åpningen til knappen på magen. Det er kroppens måte å beskytte seg, den vil lukke hullet. Men de mente det ikke var et stort problem, og vi skal bare fortsette å smøre med steroidsalve hvis det blir verre. I tillegg skiftet de knapp til en mindre størrelse. Odin har fått mindre fett på magen siden de la inn knappen i mai, så den han hadde var for lang.

Deretter kom ei hyggelig dame for å stille litt spørsmål rundt trakeostomi. Hun arbeider med et prosjekt for å lage materiell (video, tekst, bilder…) om trakeostomi som kan brukes til opplæring. Hun innyndet seg ved å komme med gave til Odin, og det falt selvsagt i god jord. Hehe. Jeg snakket med henne i over en time, og det var forhåpentligvis en nyttig samtale. Jeg syns det er et veldig viktig arbeid! I tillegg fikk jeg mye ut av samtalen, for hun stilte spørsmål som gjorde at jeg måtte reflektere litt over våre opplevelser. 

Etter en hektisk dag med mye program hadde hele familien behov for litt friskluft. Så da satt vi Odin i selen, og gikk en tur i sola. Dagens absolutte høydepunkt! <3

Back in town.

Vi er tilbake på St. Olavs. Det er hyggelig å være her, og vi føler oss trygge. Men det er liksom litt rart å være tilbake. Vi er godt kjent, men samtidig fremmede igjen. Det er litt ambivalent. Det er ikke så lett å beskrive. Men jeg gleder meg allerede til vi skal hjem igjen.

Reisen gikk over all forventning. Vi kom oss ut døra til planlagt tid, og rakk dem ferja vi tok sikte på. Det er bare 15 minutter fra hjem til ferja, så første mål var å rekke den. På vei til ferjeleie var det både gulping og gråt, og i det vi kjørte på ferja måtte jeg suge i trachen. Men på ferja fikk han ut av bilstolen, og da ble alt meget bedre. Den neste timen i bilen var det avledninger for alle penga. For flere dager siden "gjemte" jeg noen av Odins favorittleker ++, og de ble plukket frem en etter en. I tillegg fikk han se litt barnetv (Drømmehagen) for første gang, og smake på diverse godsaker. Det ble tre stopp, og på en parkeringsplass på Orkanger sto Steinar og bysset Odin i søvn. Derfra sov han til vi parkerte utenfor Kvinne-barn.

Vi kom frem ca 12. Da var det innlosjering på Barn Intensiv. Odin fikk eget isolat, elefantrommet. Så tok barnelegen en generell sjekk, der hun lyttet litt, kjente litt, så litt og spurte litt. Etter det trillet vi til Barn poliklinikk hvor de tok EKG og ekko. Kardiologen hadde lite nytt å melde, men vil se han igjen om 4-6 uker. Vi skal trappe ut den siste lungetrykkmedisinen (Revatio), og kardiologen vil se om det endrer noe. Etter den undersøkelsen skal han konferere med Rikshospitalet igjen. ASDen har ikke vokst (hurra!), men det er en betydelig shunt (mengde blod som renner igjennom). En stor shunt er en ekstra belastning for hjertet. Til sist tok labben en blodprøve for å vurdere pustestatus. Den var fin, men ikke helt optimal. Biokarbonaten var litt høy, det er en verdi som forteller hvor mye Odin må kompensere for å få fin PH. Legen tror den kunne være høy fordi Odin har ligget så lenge på dagslangene (uten fuktig) i dag.

Dagen har gått i ett, og det var en sliten Odin som sovnet på pappas arm i kveld. Nå skal Steinar og jeg snart ut til litt velfortjent kjærestetid, som blant annet innebærer IKEA og verdens beste burger. 😀

Søndagstur.

I dag slo vi til med en skikkelig søndagstur. Odin, Steinar og jeg var på Karihaugen, en liten topp like ved her vi bor. Det tok 2 timer totalt, og er ca 7 km opp og ned. Turen er fin, og utsikten på toppen er fantastisk. Det var slitsomt underveis, for vi har mye å bære med oss. Odin sov nesten hele turen opp, og var litt misfornøyd deler av hjemturen. Han har kort lunte hvis vi stopper å gå, så det ble dårlig med bildetaking i dag. Men ellers var han i god humør, og jeg tror han liker å være ute. Vi er veldig fornøyde. Det er fantastisk godt å være ute på tur sammen, hele familien!

Nå sover han for natta. Svigermor sitter inne hos han, og jeg tror jeg har pakket ferdig det meste til i morgen. Vi skal jo ikke være lenge borte, men det blir da litt bagasje likevel. Jeg er spent på bilturen, men har lite nerver for resten. Odin er i så god form, så jeg tror ikke det blir så mye nytt. Men forhåpentligvis kan vi kutte ut/trappe ned på en medisin eller to. Forhåpentligvis ser hjertet hans bra ut, og lungene er luftholdige. Forhåpentligvis får vi en viss plan for det videre forløpet, selv om det sikkert ikke er så mye de kan si.

Thinking out loud.

Av og til, som nå i kveld, blir jeg slått ut av tanken på hva vi har vært igjennom. De fleste dagene er hverdag, og tusler bare avgårde som om ingen ting har hendt. Men av og til slår det inn over meg hva vi egentlig har opplevd. Og fortsatt kan jeg tenke at “dette hendte ikke oss”, og at dette bare sånt man hører og leser om. Tiden på St. Olavs kjennes nesten uvirkelig. Tanken på at vi har hatt en alvorlig syk sønn, en liten baby som måtte bo 9 måneder på intensivavdelinger.. ja, den tanken er nesten uvirkelig. De fleste minnene mine fra året som har gått har jeg i form av følelser og fornemmelser. Jeg strever med å sette ord på dem, tidfeste dem, virkeliggjøre dem. Men jeg kjenner minnene på kroppen. Føler dem med hele meg. Det er vanskelig å beskrive, og nå som jeg forsøker syns jeg det høres ut som svada. Men noen minner er klare. Det er de minnene jeg har gjenopplevd så mange ganger allerede, at jeg ikke vet om de noen gang vil slippe taket. Det er stort sett de vonde minnene. De vanskelige samtalene, og kritiske situasjonene. Jeg er glad jeg har skrevet denne bloggen, for med den og alle bildene vi har tatt, så kan jeg huske det meste som har skjedd. Uten den ville jeg ikke hatt en sjanse til å vite hva som skjedde og når, for 9 måneder med turbulens er lenge nok til at det går litt i surr.

På mandag skal vi på kontroll på St. Olavs. Første kontroll etter hjemreisen. Det blir rart å komme tilbake. Den verdenen kjennes allerede så fjern. For sykehuslivet er en egen verden. Egne folk, eget språk, egen lukt og egen stemning. Og når vi sto midt opp i det, var sykehuslivet hverdagen vår. Sykepleiere og leger var de vi snakket med. Skjema, prosedyrer, prøver var hverdagslig. Vi lærte fort språket og rutinene å kjenne. Vi følte oss hjemme. Det var selvfølgelig ikke som å være hjemme, men det var vårt hjem i 9 måneder. Vi kalte ofte St. Olavs huset vårt. Det blir rart å dra tilbake, men jeg gleder meg veldig til å se igjen folk der. Man rekker å bli glad i folk når man bor på sykehus så lenge.. og selvsagt gleder jeg meg til å vise frem (skryte av) Odin.

Nå sover Odin tungt. Tyngre enn jeg har sett på svært lenge. Jeg vet ikke om han har hatt så lav hvilepuls etter vi sluttet med medisinene. Det er godt å kunne sitte her i mørket å høre de jevne pustelydene hans. Og mot meg lyser de grønne verdiene fra sat-måleren hans. 98% metning og puls på 90. Det er godt å vite at Odin har det bra. Jeg blir så stolt når jeg tenker på alt han har klart. Han er virkelig en helt. Jeg har ofte trøstet meg med at Odin ikke vil huske noe av dette året, og at han forhåpentligvis bare vil ha noen arr til å minnes. For arr, fysiske sådan, er det nok av. Et stort over magen, to små nederst på buken, et lite på høyre side av kroppen, flere små på innsiden av begge lårene, på høyre side av halsen, to på høyre side av brystet og faktisk to små brannsår på foten og hånda etter et apparat i Trondheim. Så Odin vil ha mange påminnelser over hele kroppen, men han vil aldri forstå hvor redd vi har vært for han.

Sånn.. nå har jeg skrevet litt uten mål og metning. Dette er min terapi. God helg! Så skriver jeg nok på mandag, om ikke før.

Poor little thing.

Odin har blitt dårligere. Tempen er ca den samme, like under 38. Men han er urolig, utilpass og har mye slim. Vi har gitt paracet to ganger i dag, og med god effekt. Første dose fikk han litt over 8 i morgest, etter å sutret på arma i halvannen time. Han var mye, og lenge våken i natt. Men etter paraceten i morgest sov han i 3 timer. Odin pleier bare å ha korte dupper på dagtid, så det var ikke tvil om at han hadde litt søvn å ta igjen. Nå har han fått dose nr 2, og ligger å leker seg litt selv – for første gang i dag. I skrivende stund prater han med blekkspruten Henry.

Til vanlig suger vi i trachen 2-4 ganger i døgnet. Hittil i dag har vi sugd 10 ganger. Og til vanlig gir vi ca 4 saltvannsinhalasjoner på 1 ml per døgn. I dag  har vi gitt 5 stk på 2 ml, frem til nå. Så Odin har mye mer slim enn vanlig. Heldigvis har vi midler som hjelper mot slim (inhalasjon og sug), så han slipper å plages med det alene.

Til tross for mye sutring i dag så har vi og fått noen gode smil. Her er et bilde av en blid Odin på pappafang. Uthvilt etter 3 timers formiddagsdupp. 😉

Under the weather.

Odinsen er litt pjuskis i dag. Han er litt varm (37,9), og det er en del slim i trachen. Vi har vært i kontakt med St. Olavs i dag, og har snakket både med lege og sykepleiere. Men til tross for litt feber er Odin i ganske god form. Han har både spist og lekt seg i dag. Så det er ikke noe “styrgæli” på gang.

Sakte, men sikkert blir Odin flinkere til å drikke. Han skjønner ikke helt hvordan han skal suge på tutekoppen, men han får da ut litt vann uansett. Og det virker som han klarer å svelge unna. Legene på St. Olavs var redd han skulle svelge vrangt å få vann i lungene. Men han har ikke svelgt vrangt på leenge. Det er så godt med fremgang. Og tutekoppen er populær, for den er deilig å tygge på! Odin har nå 6 tenner. To nede, og fire voksende riskorn oppi.

Pushing the boundaries.

Jeg må skryte litt, for nå er jeg imponert over oss! I dag har vi ikke lat respirator, oksygenkolber, akuttutstyr.. eller noe annet, stoppe oss! I dag har vi vært på en ca 4 timers tur opp i Innerdalen, Norges vakreste dal. Turen er ca 7 km tur/retur, med kupert terreng. Den første delen av turen har noen bratte bakker, men ellers er det en veldig god tur. Odin, Steinar, jeg og 2x bestemødre hadde en flott tur i sola, for endelig kikket sommeren innom. Det ble en del kolli “bagasje” for vi hadde Odin i bæresele (1), respiratoren hang vi på en sekk (2), akuttveska pakket vi i en sekk (3) og oksygenkolben hadde vi i en sekk (4). I tillegg tok vi med vogna, i tilfelle vi ville legge/sette Odin eller utstyr i den på de slake partiene. Men vogna ble  bare brukt til oppbevaring av kamera og drikkeflasker.. hehe. Neste gang dropper vi vogna, i hvert fall hvis vi skal på en kortere tur.

Jeg bar Odin på magen og respiratoren på ryggen på veien inn til Renndølssetra. Odin lå inn mot meg, og fikk seg en god times dupp. Inne på setra kjøpte vi vafler og annet godt, og kosa oss ute i sola. Der går dyrene løst, så Odin fikk litt nærkontakt med høner for første gang. Jeg tror kanskje det var første gang han så noe dyr i det hele tatt, utenom i bøker. I tillegg til høner så han sauer, (kanskje kyr) og mange hunder. Odin spiste lunsjen sin på setra han og, før vi dro hjemover igjen. Han satt med ryggen mot magen til Steinar, så han fikk sett mer på hjemturen. Alt i alt var det en veldig bra tur, uten noe krøll. Vi ga en saltvannsinhalasjon og sugde en gang iløpet av hele turen. Og Odin spiste godt både før, under og etter turen. Nå sover han som en stein, for det tar på å være ute hele dagen.

Og selvsagt har jeg bilder å dele fra dagen:


Det er fint å bo like ved Norges vakreste dal.


Odin sover godt tett inntil mamma. Han malte som en katt. 


Familieidyll.


Nystekte vafler med solbærsylt og rømme fra Renndølssetra. I bakgrunnen spiser Odin lunsj. 


En glad gjeng på tur!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top