Kjære dagbok, du er min dagbok. Denne bloggen er det eneste stedet jeg har klart å skrive ned det som skjer, og det jeg tenker. Jeg har prøvd å føre dagbok mange ganger, både før Odin og etter Odin ble født. Men etter en periode glir det bare ut. Men på denne bloggen har jeg vært imponerende konsekvent, og har loggført mye av det som har skjedd de siste 2,5 årene. I dag leste jeg gjennom det jeg har skrevet de siste dagene, og det kjennes allerede litt ut som om det er noen andres ord. De siste dagene har hodet mitt vært et stort kaos, og jeg husker nesten ikke hva jeg skrev her inne på torsdag og fredag. Derfor er jeg så utrolig glad for at jeg har denne bloggen, for da kan jeg ta vare på hendelsene, tankene, minnene, følelsene. Så jeg skriver vel så mye for min egen del som for å oppdatere dere andre. Men jeg er glad for at jeg via bloggen kan oppdatere dere alle – for det sparer oss for mange runder med å si det samme til alle. Og å dele nyheter er fint når nyhetene er gode, men det er ikke like gøy å fortelle gang på gang når ting ikke går slik vi håper. Så kjære dagbok, jeg er glad jeg har deg.
Vi har forøvrig hatt en fin dag hjemme. Barna har det godt, og vi foreldre har det godt etter forholdene. I dag har vi både hatt besøk av og vært på besøk til nærmeste familie – og det er fint. <3 Odin er så morsom for tiden, og finner på mange sprell. Han sprader rundt i huset og prater for seg selv. Stadig vekk ser vi at han synger, f.eks. Lille Petter Edderkopp, til seg selv med bevegelser. Han er bestemt og egenviljen er absolutt på plass. Også hermer han etter det vi gjør, og det er fantastisk morsomt å se. Favoritten nå er å late som han skal suge med sugeapparatet sitt. Han drar emballasjen av sugekateteret og måler opp sugemålet ved å holde suget opp i lufta og vurdere lengden. Så suger han liksom i munnen sin. Så skal han bytte sugekateter. Og han har lært seg å bytte sugekateter helt selv, og uten å ta på det nye kateteret. Snart ordner han vel alt med trachen selv.
