I dag er vår fantastiske Odin hele 25 måneder. Han er et lur tullebukk, som elsker å fjase. Den siste tiden har favorittene vært: å klatre i sofaen, kaste sofaputene utover gulvet og leke “gulvet er lava”, lege med tog og bygge togbane, tegne, Lodde og Linn på tv (sikkert sett hver episode 100 ganger), sandkasselek, dissing, å hjelpe til, dansing og å se på bilder av seg selv. Han har blitt mer selvstendig og konsentrert i lek. Han smaker på litt ny mat, men vil helst spise ca det samme hver dag.
Han snakker mer og mer, og ord som han bruker nå er: mamma, pappa, Tuva (Tia), Odin (Ndin), hjelp (jæp), hei, hadet, au, hjem (jæm), bæ (sau), ko (ku), tørst (tøst), onkel (nkel), tante (dante), disse, ape, mjau (mæv), bad, og voff, I tillegg prøver han seg stadig på både nye navn og ord på oppfordring. Han har en time med logoped hver uke i barnehagen. Det er morsomt å høre hvilke forventninger han har til logopedtimene, for han gir henne respiratorreima og strener inn på grupperommet når hun kommer. Og han sitter i ro på stolen sin så lenge de holder på. Han trives i barnehagen generelt og. Han blir tryggere og tryggere, og lærer så mye av både barna og de voksne.
Formen er stort sett fin, men det har vært voldsomt mye slim den siste uka. Mye suging, og mange inhalasjoner – døgnet rundt. Sliming og suging er jo rutine, men det er så gørr når det kommer når han holder på å sovne på kvelden, eller kl. 01 eller 04 på natta, eller rett etter han har spist et godt måltid. For slim fører til hosting – og hosting fører ofte til brekking – og brekking fører ofte til oppkast. Det er kjedelig å skifte på både gutt og seng sent på kvelden, og det forstyrrer nettene hans. Nå suger vi ofte når han sover, ofte uten at han våkner. Nattevaktene har fått prøvd seg litt ekstra i det siste. Ila den siste uken har vi også hatt flere kanyleskift, og et av dem fordi vi mistenkte en slimpropp i kanylen.
