Lille blidfisen er så lett å glede om dagen. Han storsmiler når Steinar og jeg kommer. Om han er i riktig godt humør smiler han til alle – så vi har en storsjarmør. Men det er nesten umulig å ta bilde av et smil, for kommer det opp et kamera tar det all oppmerksomhet hans.
Ellers er det mye fokus på hjemreisen for tiden. Nå er det bare 28 dager igjen, og alt for mye som skal på plass. På fredag skal vi ha et ansvarsgruppemøte med gjengen her fra St.Olavs og de som skal ta over i kommunen. Det blir overleger, fastlege, sykepleiere, avdelingsledere, ergoterapeuter, fysioterapeuter.. og midt i suppa: Steinar og jeg. Det er mye utstyr som må på plass, og jeg føler lista bara vokser. Heve-senke seng, nattbord med hjul, vanlig nattbord, spesialtilpasset stol, strømuttak, lamper, klokke, søppelsortering, videoovervåkning, alarmknapp, forbruksmateriell til trakeostomien og knappen, oksygenkonsentrator, oksygenkolber og sikkert 100 flere ting som vi enda ikke vet/har tenkt på. Mye utstyr har vi fått her Trondheim, og mye er tatt i bruk nå. Hjemmerespiratorene, pulsoksymeteret, inhalasjonsutstyr, matpumpe, stasjonært sug, transportsug og akuttutstyr. Om ei uke reiser vi til Riksen, og når vi kommer tilbake derfra er det nesten bare to uker igjen. Så det som skal gjøres klart må gjøres nå.
Til sist må jeg dele et bilde av sønnen min og meg. Steinar mener han er en mammadalt. Hehe.
Det er mye kos med mammadalter 🙂 Fint bilde!
Ååh, fint bilde! Rørende å se han i verdens beste mammafang 💖