Terrified, but hopefull.

Tilstanden til Odin er kritisk, men stabil. Det er tøffe dager her, men vi forsøker å holde motet oppe. I skrivende stund er vi ganske håpefulle, og har en god følelse.

Nå ligger han på respirator. Han ble lagt på det lørdag 6.12. fordi han ble fryktelig dårlig. Lenge var han veldig ustabil. Slik at hver gang de snudde på han falt han i metning og steg i puls. Utover uka har det vært lite endring. På onsdag tok de ny ekko av hjertet. Det viste seg at han har to relaterte problemer: høyt lungetrykk og voksende ASD (hull i hjertet). Det betyr at han (1) må få lukket hullet i hjertet. Men (2) først må de fjerne det høye lungetrykket, fordi hullet nå er som en sikkerhetsventil. Og for å løse problemet med lungetrykket må han på (3) hjertekateterisering, som de bare gjør på  Rikshospitalet. Men før han kan reise dit må han (4) bli helt stabil. Utover helga har han blitt mer stabil, heldigvis. For på fredag hadde Steinar og jeg dystre samtaler med legene. Kardiologen la ikke i mellom og sa at de ikke vet om han vil bli stabil nok til å reise.. og at det er en reell mulighet at han dør. Vi ble spurt om vi ønsket å døpe han, og ble oppfordret til å invitere den nærmeste familien. Så i løpet av helgen har vi hatt besteforeldre, onkel og tanter innom. Nå har ting heldigvis blitt litt mer stabile, og Steinar og jeg har fått tilbake trua. Men det er mange tøffe tak igjen før  vi kan ta med oss gutten vår hjem. <3