Nå har vi bodd her på St. Olavs siden september. Vi har bodd her i 33 dager. Og jeg er skikkelig, skikkelig lei! På forhånd hadde legene snakket om ca en måned. Og for ei uke siden, når vi kom på familierom trodde vi at det nærmet seg med stormskritt. Odin var nesten medisinfri, uten pustehjelp og av all overvåkning. Det var “bare” spisetreninga igjen. Men i løpet av uka har de trappet opp medisinene, satt han på overvåkning igjen, og han får litt ekstra oksygen. Etter samtale med legen i går fikk vi vite at det er minimum en uke før vi får reise. Altså må vi bo på vårt ca 15 kvm store familierom i en uke til. Og ila den uken skal Odin igjennom masse undersøkelser.
Før hjemreise skal han gjennom:
- ny ultralyd av hodet, som er standard etter store operasjoner tror vi
- ny ultralyd av magen, for å se hvordan organene er plassert
- ny ultralyd av hjertet for å se om det er et hull i hjerteskilleveggen (som det så ut som sist)
- ny røntgen av lungene for å vurdere utviklingen
- blodprøver for å måle om han får i seg nok næring og om han har god nok utlufting av co2 i blodet.
On the bright side går det mye bedre med spisingen. Tidligere i uken klippet de tungebåndet hans, og for et par dager begynte jeg å bruke brystskjold. Så nå får han diet store måltider selv. Han orker ikke spise all mat selv, men i går spiste han selv til 6 av 8 måltider og 260 av 520 ml. De har en minimumsgrense for antall ml han skal spise i et døgn (500 ml). Det han ikke spiser selv det gir vi i sonden. For å vite hvor mye han spiser må han veies før og etter hvert måltid.
Så kjedelig å høre, Stine! Håper ting bedrer seg slik at dere får reise hjem snart <3 stor klem