I går ble Odin en måned gammel. Vi har vært foreldre i en måned. Vi har bodd her på St. Olavs i en måned. Tiden har gått så fort, men samtidig kjennes det ut som om det ikke fantes en tid før han. I går var han 55 cm lang, 3325 gram og 37,5 cm rundt hodet. En lang og slank type.
Men det var ikke bare bare å bli en måned.. I går var Odin pjusk. Fra morgenen av var han varm og hadde litt brekninger. Han var ikke interessert i å spise mat selv, og tok ikke puppen en eneste gang hele dagen. Ca halv 10 ble han satt på overvåkning igjen, og der lå han med lav metning (87-92%) og høy puls (180+). Så fra da har han fått litt ekstra oksygen på trakt. Det er ei lita maske som blåser litt oksygen mot han, og den kan vi legge nærmere og lengre unna etter hans behov. I går så det ut som om det kunne bli aktuelt å koble på o2-brillen igjen, men nå er metningen litt mer stabil (93-100%). Legene trodde det kunne være en infeksjon, og det ble tatt blodprøver. Det var negativ crp, og en infeksjon er da lite sannsynlig. Men i skrivende stund venter vi på resultatene fra dagens crp, så verdiene kan ha steget fra i går. Resten av dagen var han og jeg bare rolig. Jeg turte nesten ikke løfte han opp fordi jeg ikke skulle forstyrre han. Han lå stort sett og sov, men aldri i dyp, god søvn. På kvelden ble han dårligere. Han skrek en del, og ble helt klam. Han hadde mye slim i munnen, hostet, brekte seg og kavet med armene. Flere ganger ristet bena og armene hans. Og han gulpet/kastet opp. En ny lege vurderte han, og sammen med sykepleierne fylte vi ut et abstinensskjema. På tirsdag kl. 12 hadde han fått siste dose med klonidin (medisin mot abstinenser). Men i gårkveld når vi scoret han kom han ut med 17 poeng. Det er MYE. Så nå er han tilbake på medisinering. Det var effektivt, og han roet seg godt i går. Nå har han sovet godt hele natten. Sykepleierne ville ha han til observasjon i natt, så jeg har sovet alene på familierommet vårt (Steinar er i Stavanger). Men når jeg hentet han i morgest var han sulten, og til frokost spiste han 20 ml selv. Men han ble urolig like før det var tid for en ny dose klonidin. Så det er tydelig at han trenger den. Nå er spørsmålet bare hvor lenge… Noen må til og med reise hjem på klonidin, for det tar mye tid å få bukt med abstinensene. I kveld økte de forresten intervallet på medisinen fra hver 12. time til hver 8. time. I dag har han vært i ganske fin form. Han har strevd litt med mageknip, men ingenting som ikke går over. Problemet er at når han skriker så trenger han ekstra oksygen.
Han har forresten vært på utvidet hørselsscreening, men kom igjennom med glans. Og i går tok de ultralyd av hoftene hans, som og ble friskmeldt! Jeg ble putebehandlet pga. grunne hofteskåler, og det kunne han ha arvet Men heldigvis ikke. 🙂
Jeg kunne sikkert skrevet mye mer, men nå må jeg avslutte. Det tok meg en hel dag å få skrevet det som står her. Men først må jeg legge ved et bilde av vår kjære Odin, 1 måned gammel <3 Peace out!
