Etter tre netter på familierom føler vi oss mer som en familie enn noen gang tidligere. Nå er det oss tre størsteparten av døgnet. Rommet er bittelite, så vi blir gående litt oppå hverandre. Men vi får bo sammen hele familien. <3 Odin gjør det kjempebra. De holder på å trappe ned den siste medisinen han får pga. abstinenser (klonidin). På fredag tok de av han o2-brillen, så nå har han pustet helt selv og uten ekstra oksygen i flere dager. På lørdag tok de av overvåkningen. Så da satt han ikke lengre fast i veggen! Det er herlig å kunne gå rundt med han på armen, og ikke bare stå i ro en meter fra veggen pga. slangene.
På lørdag tok vi med han ut på hans første trilletur. Det var fantastisk fint. Men og litt skummelt å ha ansvaret for han, og uten alt utstyret i nærheten. Det virker som han trivdes i vogna. I dag var vi ute på tur nummer 2. Det er et flott nærmiljø rundt St. Olavs, så vi koser oss med tid både på Finalebanen og 1902-parken. I morgen, om været tillater, skal vi gå helt inn til sentrum. Vi må bare holde oss unna områder der det samler seg masse folk.
Det vi jobber med nå er spisetrening. Odin får 480 ml morsmelk i døgnet, 8×60. Det meste av dette får han i sonden. Men etterhvert som han spiser mer selv kutter vi på det han får i sonden. Han har en vei igjen å gå, for det er slitsomt å måtte spise alt selv. Men i går dro han ut sonden sin helt selv – så den er vel ikke så populær.
På lørdag prøvde vi mageleie igjen. Han har såvidt prøvd det før, og da var det lite populært. Men nå har han ikke noe i mot det. Og han er kjempesterk i nakken. Flinke gutten vår.
Og de siste dagene har han fått bli bedre kjent med den nærmeste familien. Det er stas å endelig få ligge på fanget til besteforeldre, onkler og tanter.
♡♡♡
Så fantastisk det er å lese om framskrittene og ikke minst at dere får være sammen som en familie og at Odin slipper alle ledningene <3 Stor klem!