Huff, for en overskrift.. Liker ikke ordet verken på norsk eller engelsk. Men en spade er en spade.
Ved ultralyd 29.8. hadde altså lillegutt en pung på 4 cm i diameter. Selv om legene på St. Olavs sa at en slik stor pung hos et foster var svært uvanlig har jeg klart å finne litt på det store internettet. Mest for min egen del, for å sortere funnene mine, skriver jeg litt om det her. Jeg må lese meg opp om mulighetene både for å forstå hva legene sier, og for å kunne stille gode spørsmål.
I artikkelen*, jeg har hentet nesten all informasjon fra, skriver de om 5 årsaker til stor pung hos et foster: 1) Lyskebrokk, 2) Sacrococcygeal svulst, 3) Hemangioma svulst, 4) Vridd testikkel 5) Mekonium Peritonitt og 6) Veskeansamling (dette er det ikke, for det er enkelt å diagnostisere ved ultralyd)
1) Lyskebrokk
Etter fødsel kommer lyskebrokk av trykk (pga. f.eks. gråting) i buken som fører til at organer (vanligvis tarm) kan flytte seg ned i lysken (pungen hos gutter). Da er det relativt lett å diagnostisere. Hos et foster derimot er det sjeldent, og diagnostiseringen er vanskelig. Brokk hos et foster kan diagnostiseres ved at de kan se peristaltiske (sammentrekkende) bevegelser og manglende/sparsommelige blodgjennomstrømninger. Men i den ene artikkelen jeg leste så massen i pungen ut som en solid masse uten peristaltiske bevegelser, og med blodgjennomstrømning. Altså kan det se ut som brokk, eller ikke se ut som brokk, og likevel være brokk (min tolkning).
I en case rapporteres det om en kvinne på 30 år hvor de ved ultralyd i uke 36 oppdaget en stor pung (4,2×5,0x3,8cm). De så blodgjennomstrømning men ingen bevegelser i massen. Massen var mest dominerende på venstre side (det er den hos lillegutt også). De klarte bare å se den høyre testikkelen. Gutten hadde og en misdannelse på venstre fot, men den står det ikke mer om. Det ble gjennomført en MR for å kunne skille mellom brokk og svulst, og det ble påvist brokk. Gutten ble levert ved keisersnitt i uke 37 (3200 g), og det ble bekreftet at han hadde brokk. I tillegg hadde han flere leddkontraturer (nedsatt bevegelighet på grunn av vevsskrumping) i blant annet kneleddene og klumpfot. Gutten døde 5 dager gammel, uten at de har identifisert dødsårsaken (foreldrene motsatte seg obduksjon).
I en annen case ble lyskebrokk diagnositisert ved 33 svangerskapsuke.”Moving, echo-free, cystlike structures representing peristalsis within trapped loops of bowel in an abnormally enlarged scrotum were the main ultrasonographic finding.” Her ble diagnosen bekreftet etter fødsel, og ble reparert 4 dager etter fødsel.**
Fetal scrotal inguinal hernia was diagnosed at 33 weeks of pregnancy by ultrasonographic examination. The diagnosis was confirmed post partum, and surgery was successfully carried out 4 days after delivery.
2) Sacrococcygeal svulst
Om det er en svulst i pungen eller ved pungen (som presser andre organer ned i pungen) kan den være en sacrococcygeal svulst. Dette er den vanligste typen svulst hos foster, spedbarn og små barn – og den kan være både godartet og ondartet. Denne svulsten er gjerne stor og kan gå inn i pungen. Den er kjent for å ha en “echo structure”, og kan være: “cystic”, “complex” eller en “hypervascular” solid masse (jeg skjønner ikke hva dette betyr selv, men skriver det opp for å kunne spørre legene).
3) Hemangioma svulst
Den andre rapporterte typen svulst i pungen hos et foster er en hemangioma svulst. På ultralyd skal den se ut som en veldefinert solid masse med blodgjennomstrømning. Denne er ut i fra hva jeg leser ganske ufarlig, og forsvinner ofte av seg selv.
4) Vridd testikkel
Ved vridd testikkel kan man se en forstørret testikkel med eller uten en væskeansamling. Om dette har skjedd må man operere innen 6 timer hvis man vil redde blodgjennomstrømningen til testikkelen. Altså om det er dette som har skjedd hos lillegutt har den testikkelen allerede død. Da regner jeg med den har blitt mindre, og at vi kan se det via ultralyd.
5) Mekonium Peritonitt
Jeg vet ikke hva dette er. Det står at det “causes fluid collections with calcifications in the scrotal sac and could mimic a scrotal mass.” Men denne har ikke legene nevnt som en risko, så den ser vi bort fra foreløpig.
Vel, jeg blir bare delvis klokere av å lese. Det meste er på engelsk fagspråk, og det fungerer dårlig for min norske lekmannshjerne. Jeg googler og oversetter det jeg kommer over, men det er vanskelig å finne gode kilder hvor det står beskrevet. Det jeg sitter igjen med er vel i hovedsak at det er vanskelig å sette en endelig diagnose på et foster. Men jeg syns det er interessant å lese om forskjellene i de forskjellige diagnosene, og tenker at det i det minste burde gå for legene å utelukke noen alternativer. I tillegg blir det tydelig hvor sjeldent dette er. I den ene artikkelen står det at i den engelske litteraturen er det bare beskrevet 5 tilfeller med lyskebrokk hos foster.
Kilder:
*http://www.jultrasoundmed.org/content/24/2/239.full.pdf
**http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1550162
