Ny ultralyd på St. Olavs i dag, og igjen var det ingen store nyheter. Det er vi egentlig veldig fornøyd med – for intet nytt er ofte godt nytt. I dag har vi snakket med ultralydlege, barnekirurg, jordmor på NSFM, jordmor på føden, jordmor på barsel, sosionom og lege på svangerskapspoliklinikken + diverse personer i skranker/resepsjoner. Så det blir mange folk og inntrykk i løpet av en dag.
Omphalocelen er lik som den har vært, og der har det ikke vært endringer. Den er ca like stor i diameter.
Lillegutt ligger fortsatt under på vekstkurven, men det er magemålet som “drar” ned snittet. BPD (diameter av hodet) ligger 5 mm over snittet. FL (lårbeinet) ligger akkurat på snittet. MAD (diameter av magen) ligger 18 mm under snittet. Så totalt ligger han nå på -23% i vekstavvik. Og det er jo bedre enn sist. Men målene er uansett ikke brukbare siden magen hans ikke gir riktig bilde.
Pungen var ca like stor i diameter som sist. Den hadde ingen bevegelser, noe som tyder på at det ikke er brokk. Den hadde heller ikke synlig væske er blod i seg, som de ofte ser i tilfeller med vridd testikkel. I tillegg så det ut som en homogen-masse, altså en jevn/lik masse. Det hørtes derfor ut som om det var størst sannsynlighet for at det er en svulst i pungen. Men det er først etter fødsel at de kan vurdere hva det er, og hva som skal gjøres. Men det hørtes ut som om det var en mulighet til at de kunne gå inn kirurgisk i samme operasjon som den med omphalocelen.
Kirurgen er veldig positiv til at alt skal gå bra, så han og Steinar er på lag. Jeg er litt mer realistisk (pessimistisk ville nok Steinar sagt), og vil gjerne vite andre mulige utfall. Men det er godt å høre at legene mener at alt har gått veldig bra til nå, og at det er stor sannsynlighet for at det vil gå bra videre.
På svangerskapspoliklinikken fikk vi snakke med en lege for å få satt endelig keisersnittsdato. Så lillegutten vår kommer mandag 29.9.2014. Det er bare litt over to uker. Helt utrolig. Rart å ha fødselsdatoen hans klar. Det hørtes og ut som om vi får første keisersnitt den dagen, altså skjer det ganske tidlig. Før den tid har vi en ny ultralyd mandag 22.9., og fra den dagen må vi være i Trondheim. Vi har tilbud om å bo på sykehushotellet, men velger å bo hos pappa. Så blir det samtale med kirurger, anestesileger osv fredag 26.9. som forberedelse til keisersnittet.
Vi fikk og se oss litt rundt på barsel. Der så det veldig fint ut der. Lyse, fine rom – med relativt god plass. Så jeg pakker med meg hele kofferten min, som planlagt. Det er enerom, med sykehusseng til mor og sovesofa til far. I tillegg er det eget bad. Trolig blir vi boende der i 4 dager. Det var visst vanlig etter planlagt keisersnitt. Der vil jeg få hjelp og veiledning i forhold til pumping. Så flytter Steinar og jeg over til sykehushotellet.
Alt i alt en innholdsrik dag. Men når vi dro hadde vi en relativt god følelse. Dette er, og blir tøft. Men om ikke lenge får vi se sønnen vår for første gang – og den tanken varmer. Så får vi mange andre milepæler utover ukene som kommer etter det, med første gang vi får holde han, skifte bleie, bade, trille ..og forhåpentligvis amme.
17 dager.
