Odin er virkelig ei sol. Han er ikke alltid blid, men smilet er aldri langt unna. Det er så fantastisk å se han lyse opp av store og små ting. Han gjør virkelig livet lysere. Stadig oftere ler han så mye at vi nesten hører lyd. En av de tingene jeg gleder meg mest til med å bli kvitt trakeostomien er å høre latteren hans. Nydelig, rullende barnelatter. Han kommer sikkert til å bli overrasket selv.
Her er ei lita liste over ting som får Odin til å smile og le:
- Å se folk han kjenner.
- At folk, kjente og ukjente, smiler til han.
- At folk prater til, og hilser på han.
- Å få til noe – helst å få til noe nytt!
- Å få skryt når han mestrer noe.
- Borte-titt-titt i alle mulige former. Gjerne den klassiske formen, men også via Facetime, eller med en leke.
- Å se på bilder eller video av seg selv – hvor han smiler.
- Å ta selfier av seg selv (se bildene over).
- Å bli litt skremt, men så finne ut at det var helt trygt. F.eks. kastes i luften, eller “liksom-falle-ned”.
- Å se på julenisse-julekalenderen sin.
- Å se på navlene til Steinar og meg – og gjerne lete etter litt navlelo.
- Når jeg later som jeg spiser tærne hans.
- Å ri på fanget, eller være tømmerhogger i skogen.
- Enkelte sanger – men det varierer hvilke som er stas. En periode var det blant annet “Gikk en tur på stien”.
- Å bli blåst på magen, kinnet, under føttene.
- Å bli “tatt” eller “spist” av oss, eller f.eks. en bamse.
En av de tingene han virkelig har begynt å få til ila de siste dagene er å gå med gåvogn. Det var nesten over natten, og nå går han til han kræsjer i veggen. Det er flott at vi kan sette respiratoren oppi vogna, så triller han med seg den selv. Nå må bare svinging på plass :p
