Høsten er et faktum, og det er deilig. Høsten lukter og kjennes godt. I går var Odin på sin første sopptur, og i dag var han på Børsethsetera for første gang. Tradisjonen tro sov han i selen frem til toppen, for deretter å være “nysgjerrige Nils” hele veien hjem. På bildet øverst til høyre ser vi Innerdalstårnet i det fjerne.
Vi må ut å gå nå, for vi vet ikke hvor mange turer vi får til i vinter. Respiratoren har en nedre temperaturgrense på 5 (!!!) grader. Ikke minus en gang. Men vi har fått beskjed fra St. Olavs at vi må prøve oss frem på hvor mye som går. Kulde vil kunne gjøre at respiratoren ikke fungerer som den skal, at batteriet lades ut fortere eller at det fryser i slangene til Odin. Vi skal blant annet få en Fleece-strømpe til å ha rundt respiratorslangene. Så vi får tro og håpe at vi kommer oss litt ut i vinter, selv om de kaldeste dagene blir innedager.
Ellers nyter jeg at Steinar er hjemme. Det er så godt å være to. Spesielt når enkelte dager kjennes tunge, er det godt å ha partneren sin. Mange sier at ut av en situasjon som vi har vært i kan man komme styrket som par – eller det blir brudd. Heldigvis har vi funnet trøst og støtte i hverandre dette året. <3 Odin har vært heldig med faren sin!
