Odin har en atrieseptumdefekt, ASD. Det er enkelt sagt et hull i hjertet. Slik forklarer foreningen for hjertesyke barn det: “Atrium betyr forkammer ? det er to av dem, ett på høyre og ett på venstre side. Septum er veggen mellom hjertets høyre og venstre side. Defekt betyr feil, og i dette tilfellet er feilen et hull. Atrieseptumdefekt (ASD) betyr altså at det er et hull i veggen mellom forkamrene.” Bildet under viser et normalt hjerte, og et hjerte med en ASD.
For å forklare hva en ASD er, og hvordan den påvirker kroppen må jeg først fortelle litt om hvordan hjertet virker. Hjertet består av fire kammer. Høyre og venstre forkammer og hjertekammer. Blodets kretsløp gjennom kroppen er en runddans. Fra hjertets høyre side går blodet til lungene og tilføres oksygen. Det oksygenrike blodet har en klar rødfarge og fraktes nå tilbake til hjertet. Hjertets venstre side, som er den kraftigste delen av hjertemuskelen, frakter så blodet via pulsårene (arteriene) ut i kroppen. Etter hvert som oksygenet brukes opp, blir blodet mørkere. Det mørke, blåaktige blodet fraktes så tilbake til hjertets høyre side via venene, hvor runddansen fortsetter. Altså høyre side – oksygenfattig (blått) blod til lungene, og venstre side – oksygenrikt (rødt) blod til kroppen.
En ASD er som sagt et hull mellom høyre og venstre forkammer. Gjennom dette hullet strømmer det blod. Legene kaller dette “shunting”. Fordi det er høyere trykk på venstre side shunter blodet fra venstre til høyre. Det betyr at det blir mer blod i høyre side, og at det må pumpe mer gjennom lungene. Dette er en belastning for hjertet, for det må jobbe mer.
Hos Odin mener vi at ASDen påvirker disse tingene:
1) hjertet må jobbe hardere, og han har derfor en viss grad av hjertesvikt. Hjertesvikt er et veldig vidt begrep, men det betyr at hjertet sliter mer enn det burde. På grunn av dette får Odin vanndrivende, for det reduserer væskemengden i blodet. Altså mindre væske = mindre å pumpe = mindre belastning.
2) fordi mer blod må igjennom lungene får han økt lungetrykk. Se for dere en hageslange når dere øker vanntrykket. Når mer vann skal igjennom så øker trykket.
3) fordi mer blod går igjennom pulmonal arterien har den utvidet seg. Pulmonal arterien fører blodet fra høyresiden av hjertet og ut til lungene. Når mer blod går igjennom den har den utvidet seg, og er nå så stor at den klemmer på bronkien til venstre lunge.
Behandling
Vi kan se for oss tre scenario for lukking av ASD: 1) lukker seg selv, 2) lukking via kateter og 3) åpne hjerteoperasjon. Det er størrelsen på ASDen, og hvor mye vegg som er igjen ved siden, som avgjør hvordan lukkingen foregår. Det er vanlig å vente til barnet er ca 2 år før de går inn for å lukke en ASD. Men om barnet har symptomer vil de kunne lukke tidligere, som til Odin nå.
1) En liten ASD kan lukke seg selv, eller være så liten at den ikke vil trenge behandling. I starten var Odin sin ASD så liten at de trodde den ville lukke seg selv.
2) Lukking ved kateterintervensjon er det vanligste behandlingsalternativet. Foreningen for hjertesyke barn skriver:
“Ved denne fremgangsmåten føres et kateter (en plastslange) gjennom en blodåre, oftest fra lysken eller halsen inn i hjertet. Så lukkes ASD-en ved å føre inn en propp-konstruksjon gjennom kateteret. Man kan forestille seg proppen som en jojo. Når den er bragt på plass trekkes kateteret ut og proppen folder seg ut med en skive på hver side av hullet, og lukker det. Denne fremgangsmåten anses ikke for å være et kirurgisk inngrep.“
Det er dette de skal forsøke til Odin i morgen. Hans ASD er 11 mm i diameter, og dermed ganske stor. De er derfor ikke sikre på om de vil klare å lukke den via kateter.
3) Om en ASD ikke kan lukkes via kateter må den lukkes kirurgisk. Da blir det åpen hjerteoperasjon, med hjerte-lunge-maskin og hele sulamitten. Vi håper Odin slipper dette alternativet.
Uansett hvordan de lukker Odins ASD kan vi glede oss over dette sitatet fra foreningen for hjertesyke barn:
“Uansett om barnet får hullet lukket ved en operasjon eller ved kateterintervensjon, vil det bli friskt og kan leve et normalt liv, bortsett fra kontrollbesøk hos en hjertespesialist av og til den første tiden. Det er svært sjelden behov for ytterligere behandling.“
