Er det rart vi er forelsket? <3
Our time here so far.
Lille Odin er snart ei uke. Det har vært noen merkelige dager, både på godt og vondt. Vi er verdens stolteste foreldre, for han er en liten tøffing. Nå er vi “kastet ut” av rommet hans nå, fordi han får en ny romkamerat og da trenger romkameraten, legene, foreldrene og sykepleierene ro. Så da fikk jeg litt tid til å oppdatere her.
Odin bor på Nyfødt Intensiv her på St. Olavs. Han bor på et fem-mannsrom for de barna som trenger ekstra overvåking. I flere dager nå har han hatt rommet for seg selv, for det er rolige dager her for øyeblikket. Det har vært svært behagelig for både han og oss andre. Men dette er ei avdeling der 95% av tilfellene er akutte, altså kan han plutselig få mange nye romkamerater. Han ligger i en åpen kuvøse, og har det stort sett ganske godt. Vi og sykepleierene pakker godt inn han, for armene og bena har en tendens til å fly til alle kanter – og da blir han skremt og begynner å gråte.
To timer gammel ble han operert for første gang, og den operasjonen gikk veldig bra. De fikk lukket huden på buken. Men i følge legene er han litt feil møblert, for organene ligger ikke helt slik de skal ligge.
Denne uka har han vært igjennom mye. Når han kom fra operasjonene hadde han slanger og tuber i/på armer, ben, hals, hode, nese, penis og brystkasse. Nå er de aller fleste slangene tatt bort. Nå får han kun paracet og intravenøs næring gjennom en slange i halsen og morsmelk gjennom en sonde i nesen. I tillegg er det litt elektroder og slikt for å måle puls, pust, metning, co2. I tillegg til å generelt overvåke formen hans er det pusting og mating som er hovedtema om dagene. Og den neste operasjonen selvsagt.
Pusting: Etter operasjonen på mandag var han intubert. På torsdag formiddag ekstuberte de han da han pustet godt selv. Men på fredag hadde han lav metning (oksygen i blodet), så da måtte de koble han til pustestøtte igjen. Han ble koblet til cpap, der han fikk oksygen blåst inn i kroppen. Det var en utrivelig greie som i både bråkte noe fryktelig og som så skikkelig ekkel ut – og verst av alt, Odin ble stresset av den og skremt av kondensen som jevnlig drypte ned i halsen hans. Natt til lørdag var det bedring og han fikk byttet cpapen med en o2-brille. Det er en diskre plastbit inn i hvert nesebor. Den bråker ikke, og det er ikke kondens. Det eneste problemet nå er at de tynne plastslangene er perfekte å dra i – så brillen må hjelpes på plass igjen.
Mating: Han koser seg når han får morsmelk på sprøyte sammen med litt smokk. I tillegg får han morsmelk rett ned i magesekken via en sonde. Det økes på med mer melk for hver dag. I starten fikk han 2 ml per 2. time og nå får han opp til 10 ml per 2. time. Han må ha 30 ml per 2. time (360 ml i døgnet) for å kunne få nok næring via morsmelk. Altså må han få næring intravenøst som substitutt frem til han spiser 30 ml hver 2. time.
Det gjenstår to operasjoner for lille Odin. Den første av dem kommer mest sannsynlig i løpet av en uke. Den er for å lukke lyskebrokken hans. Den andre kommer mest sannsynlig i løpet av et par år, og den er for å lukke magemusklene. Så tiden her på St. Olavs er ikke over med det første.
Steinar og jeg bor på et familierom på Nyfødt Intensiv. Egentlig får man familierom først når man driver med spisetrening (amming eller flaske), som gjerne er det siste som skjer før hjemreise. Men siden det er så rolig her for tiden hadde de kapasitet til at vi får bo her. Det er virkelig herlig å kunne bo rett borti gangen fra Odin. Når jeg pumper om nettene tusler jeg en tur bort på rommet hans for å hilse på. Om vi ikke får være her må vi flytte til sykehushotellet, og det er et stykke å gå.
Om dagene sitter vi ved kuvøsen hans. Ofte bare stirrer vi på han. Men vi begynner og å bli ganske trygge på å røre han, flytte på han, stelle han og slikt. Så lagt det lar seg gjøre får Steinar og jeg delta i stell, mating og det som skal gjøres. Men frem til nå har han hatt to egne sykepleiere på seg 24/7, så alt er under kyndig veiledning.
Her er et bilde av helten vår. Arret ser ikke godt ut, men det skal ikke gjøre vondt nå, i følge legene. Det er jo hud som er sydd sammen.
Five days.
I dag er skatten vår blitt fem dager. Det er ganske utrolig. Kjennes ut som om han alltid har vært her, og som om han nettopp er født. Tiden flyr, men dagene er utrolig innholdsrike. Jeg vil bare si at det går bra med oss. Det er noen nedturer, men stort sett går det som planlagt eller bedre. Odin er en skikkelig tøffing. Han ble tatt av respiratoren på torsdag, men måtte få litt ekstra pustehjelp igjen på fredag. Nå får han ekstra oksygen gjennom en o2-brille i nesa. Han har kommet i gang med avføring, og vi har fått prøvd oss på bleieskift. Steinar har allerede satt sin første bleie bak frem. Odin får drikke morsmelk fra sprøyte og får ekstra med sonde. Han spiser nå 3 ml hver 2. time. Vi har og fått ha han på fanget noen ganger hver. Det er det beste i verden.
Legger ved litt bilder av verdens fineste lille. <3
Odin
29.9.2014 kl. 10:44 ble vår kjæreste Odin født. Han veide 2800 g, og er estimert til å være 48 cm lang. Han er selvsagt verdens nydeligste gutt. <3 Ca 2 timer gammel gjennomgikk han sin første operasjon. I operasjonen fikk de lukket buken, slik at omphalocelen hans nå er borte. Men pga. trykket i buken valgte kirurgen å ikke reparere lysebrokket. Han må igjennom en ny operasjon før hjemreise hvor de får flyttet tarmene fra pungen opp i buken. Men det skal være en ganske standard operasjon. Ting går over all forventning, og vi er lykkelige foreldre.
Jeg blogger mer senere. Men denne “foreldre-greia” er ganske oppslukende.
Her er han nyfødt.
Her er han nyoperert.
Her er han tre dager gammel. De jobber gradvis med å vekke han over flere dager. Men nå er han relativt våken i perioder.
Lille, tøffe Odin vår <3