I dag fikk vi endelig reist fra Rikshospitalet. Yey! Vi sto opp kl 6, så dagen startet tidlig. Steinar dro til Gardermoen, og tok følge med SAS til Trondheim. Odin forberedte seg til reisen med å få på body og nye ullsokker.
En ambulansesjåfør, en anestesilege og intensivsykepleier kom for å hente Odin og meg. De flyttet Odin i en stor bag. Han reiste med alle medisinene sine, og en reiserespirator.
Her ligger han klar i baggen. Neste gang skal vi ha med lue.
Så dro vi fra barneintensiven.
Og inn i en intensivambulanse som fraktet oss til Gardermoen.
Intensivambulansen er den eneste av sitt slag i Norge. Den kostet 2,5 millioner. Stort sett brukes den til å frakte respiratorpasienter til og fra Gardermoen. Ved behov kan de kjøre ambulansen ombord i et Herkules-fly. Når de skal frakte svært syke pasienter kan de hentes med intensivambulansen, og bli liggende i den under flyvningen, og så bli kjørt til Rikshospitalet. De foretar ca 10 slike forflytninger i året. De har til og med hatt med intensivambulansen til Tyskland for å hente en syk nordmann. For å så fly mann og ambulanse i et Herkules-fly. Fascinerende.
På Gardermoen måtte sjåføren og jeg ut av ambulansen og gjennom sikkerhetskontroll. Så kjørte vi inn i en hangar hvor ambulanseflyet sto klart. Der traff vi to piloter og en ny intensivsykepleier.
Flyet var akkurat stort nok til Odin, legen, sykepleieren, pilotene, alt utstyret og meg. Jeg satt bakerst. Jeg så godt, men hørte lite. Det var litt turbulens og ristet godt til tider. Spesielt når vi landet fikk vi ristet løs litt. Vi fløy på ca 20 000 fot (7000 m). Til vanlig flyr de på 27 000 – 29 000 fot, men pga det høye lungetrykket vil de ikke fly Odin så høyt. På grunn av trykket vil alle få litt lavere metning (oksygeninnhold i blodet) ved store høyder.
Kl 12 landet vi på trøndersk jord. Hurra! Her ble vi møtt av en ny ambulanse som fraktet oss inn til St.Olavs. De ønsket ikke å stoppe langs veien, så ved rødt lys skrudde de like gjerne på blålys og sirener.
Like før kl 13 var vi fremme. Odin fikk tilbake den faste plassen sin, den plassen han har hatt siden starten av desember. Steinar og jeg er enige om at det er den beste plassen på avdelinga.
Reisen gikk helt etter planen. Odin sov seg igjennom den, uten behov for ekstra sedasjon. De trengte heller ikke stille på respiratoren. Alt var stabilt og fint. Endelig “hjemme” igjen.
Godt å lese at dere er trygt framme og på plass her igjen! Velkommen tilbake!
Så godt at dokker endelig e hjem igjen 😃
Velkommen hjem tøffinger 🙂