Vi er fortsatt i Oslobygda. Luftambulansen måtte brukes til å frakte noen som det hastet med. Altså ble vi, naturligvis, nedprioritert. Det har vi full forståelse for, men vi begynner å bli litt rastløse.
Odin har heldigvis hatt et veldig fint døgn nå. Kanskje det beste siden han kom hit. I natt sov han som en stein, og i dag har de begynt nedtrapping av sedasjonen igjen. Det eneste som ikke er helt som det pleier er oksygenbehovet hans, som har økt betraktelig. Nå ligger han med 50% oksygen. Men det kan skyldes at magen er full og presser på lungene, at han sover tungt og derfor ikke hjelper så mye til selv og/eller at han ikke er helt fortrolig med respiratoren. Her på Riksen har de som sagt ikke nava, som Odin er vant med.
Nå sover Odin godt. Han har hatt ei treningsøkt med fysioterapeut, men sov seg igjennom den. Det er godt å se at han koser seg med smokken, for den har han nesten ikke tatt siden vi kom hit. Vi syns det er litt viktig at han tar smokken fordi det kan gjøre det lettere å begynne med mat. Barn som sondemates lenge har ofte problemer med å spise selv. De får ofte negative assosiasjoner til munn/nese og mat. Derfor er vi glad for at Odin får positiv stimuli med smokken!
